Ostekake, Chanel og mastercard

Nå er jeg ferdig med opplæring! Fredag blir min første dag alene uten trainer. Det er en 6t vakt, så forhåpentligvis rekker jeg ikke å gjøre så mye galt på den tida.

Fridagene mine forrige uke var onsdag og torsdag. På onsdag lurte Caroline meg med på the Cheesecake Factory. Hun hadde pratet om ostekake tidligere i uka, og det er det vanskelig å si nei til. Problemet er at det ligger på Mall at Millennia, og koster litt å komme seg dit med taxi. Pluss at de har masse fine butikker med de lekreste fristelsene.

Siden det er idioti å spise noe rett før ostekaka, så valgte vi å spise på P.F. Chang's da vi kom dit i 14.30 tiden. Noe som ble det første måltidet mitt den dagen. Vi spiste selvfølgelig "lettuce wraps" til forrett som vi delte. De er ubeskrivelig gode. Jeg kunne helt fint bare spist det igrunn, men vi kjøpte to hovedretter å delte. Noe som likevel ble billigere enn det hadde kostet for en hovedrett på Cheesecake Factory - men det er bra standard på P.F. Chang's! Veldig bra service der også.

Vi var også en tur innom Chanel butikken, fordi vi begge måtte se på veskene de har der. Vi så på den klassiske Chanel vesken, og den minste lå på rundt 26 000kr. Det sier seg selv at med en timelønn på rundt 50kr, så hadde vi ikke råd til det. Jeg ønsker heller ikke å bruke så mye penger på en veske, men fin - det er den.

Jeg shoppet et par fine kjoler på Urban Outfitters. Jeg har brukt kjole hver dag her nede, så de vil hvertfall bli godt brukt. Etter det hadde jeg igrunn ikke mer penger, men hadde råd til ostekake da. Caroline brukte mastercard, men vi fikk jo lønning dagen etter. Det er mange som har gått over til mastercard den siste tida. De tre første ukene får man ikke ikke full lønning, og noe vil man jo gjøre når man først har fri.

Ostekaka var god den! Første gangen jeg har smakt akkurat denne. Oreo dream(?) et-eller-annet.
Så god, så mektig. Jeg visste av erfaring at jeg ikke ville orke hele selv om det var noen timer siden vi hadde spist. Caroline var optimistisk til å begynne med, og insisterte på at hun trodde hun skulle greie det. Jeg begynte å tro at det ville være mulig for meg også, men så sa det stopp.

"Hvordan ligger du an?"

"Jeg er kvalm", sa Caroline.

Vi orket kun et halvt stykke hver.