Jeg har ikke skrevet så mye om dem jeg bor med. Rett og slett fordi jeg ikke tilbringer så mye tid sammen med noen av dem. Den eneste jeg snakker mye med er Jessica, fordi hun bor jeg på rom med. Hun kommer fra Hong Kong, og hun har jobbet i Disney parken der. Det er interessant å snakke med henne, fordi kulturen hun kommer fra er ganske annerledes enn i Norge. Jeg spurte henne om hun spiste hunder, eller rare ting. Det gjorde de visst i Kina - ikke i Hong Kong. Etter å ha bodd med henne noen måneder, så har jeg fått inntrykk av at Hong Kong er mer selvstendig og mindre knyttet til Kina enn det jeg hadde trodd.
Jessica har et kinesisk navn, som jeg ikke husker hva er. På nametag'en hennes står det Jessica, og det var det hun presenterte seg som. Det viser seg at "Jessica" var det engelske navnet hun valgte selv på skolen. Jeg synes dette med å velge et annet navn er litt rart. Det er også det hun heter på facebook, så... Det virker nesten som om det er det navnet hun bruker. Det er jo ikke umulig å uttale det egentlige navnet hennes, så skjønner ikke helt hvorfor det er vanlig å velge et engelsk navn. Er det vanlig? Men mange kunne vel tenke seg å hete noe annet enn de gjør. Personlig liker jeg navnet mitt, men synes kanskje foreldrene mine kunne vært litt mer originale. I tillegg hadde hun et japansk navn. Hvorfor trenger hun et japansk navn? Kanskje jeg burde hatt et russisk navn?
Jeg har blitt fôret med ymse frukt, godteri og mat av Jessica og ei kinesisk jente jeg bor med. Ingenting har vært spesielt godt, men kanskje det henger sammen med hva man er vant med. Jeg er ikke noe særlig glad i ingefær for eksempel, og synes ikke den smaken passet noe godt i godteri. Nå er jeg glad i japansk og kinesisk mat da! Godteri... Not so much.
Jessica smiler hele tiden. Også hvis hun egentlig er sur. Jeg har opplevd henne som snill og hensynsfull, og er glad jeg endte opp på rom med henne. Hun sover mye mindre enn meg. Kan godt vaske klær kl 02.00 om natta, og henge dem opp kl 03.00. For så å stå opp kl 07.00 igjen. Hun har vært veldig stille da hun har gjort det, så det har egentlig ikke plaget meg.
Jeg har alltid trodd at jeg vanligvis sover veldig lett, men noen ganger når jeg våkner av alarmen min, så sitter hun i sengen sin og stirrer på meg. Hun venter på at jeg skal våkne, så hun må ha våknet før meg.
I forhold til norske jenter er jeg kanskje litt lav. Jeg har ikke målt meg, men er vel rundt 165cm. Jessica ser veldig liten ut i forhold til meg, og hun japanske jeg bor med er enda mindre igjen. Jessica har hår som er kortere enn til skuldrene, og lugg. Allikevel er badet vårt fullt av svarte hår. Sluket i dusjen ble også tett på grunn av at hun mister så mye. Jeg får stadig høre at jeg har så tykt og langt hår, men det tetter ikke sluket vårt. Jeg vet ikke om det er teksturen på håret hennes, at hårstråene er tykkere eller hva det er.
Jeg synes mye av det hun har og gjør er fascinerende. Hun bruker blant annet noe som ser ut som hvite, papirmasker som ansiktsmaske eller noe. En kveld ble jeg nesten skremt, fordi jeg var halvblind uten linser, og så ser jeg kun det svarte håret hennes og den hvite masken. Hun så ut som en mime artist. Hun innrømte at sist hun hadde hatt på seg masken, så hadde hun gjømt seg for meg.
Jeg er med andre ord glad for at jeg endte opp på rom med Jessica. Når man bor med folk fra andre land, så lærer man så utrolig mye. Det er mye annet jeg kunne ha skrevet, men ser at dette har blitt et laaangt innlegg allerede.
No comments:
Post a Comment