Les mer her:
http://linncaroline.blogspot.no/2012/06/harry-potters-verden.html
Saturday, June 30, 2012
Harry Potter land!
Les mer her:
http://linncaroline.blogspot.no/2012/06/harry-potters-verden.html
Friday, June 29, 2012
Drikke rundt jorda!
Jeg tenkte at jeg skulle ha ti innlegg der jeg skriver om ting jeg gleder meg til i Florida. Ei jeg kjenner har laget noe lignende på facebook, og jeg ble inspirert. Her er første innlegg: Enjoy!
I Epcot er det rundt 11 paviljonger av ulik nasjonalitet (jeg jobber i norges paviljongen), så vi kaller det - å drekke rundt jorda - når man drikker noe med alkohol i hvert "land". Når man er over 21år, så er det et must å drikke rundt jorda i Epcot. Jeg gleder meg!
I Epcot er det rundt 11 paviljonger av ulik nasjonalitet (jeg jobber i norges paviljongen), så vi kaller det - å drekke rundt jorda - når man drikker noe med alkohol i hvert "land". Når man er over 21år, så er det et must å drikke rundt jorda i Epcot. Jeg gleder meg!
Sunday, June 24, 2012
Bursdag på jobb
Kopiert fra den gamle bloggen min:
Da jeg kom på jobb og spiste en liten frokostbar som jeg alltid har med meg, så la jeg merke til at Christine var lenge vekk, men regnet med at hun skiftet til bunad. Snart kom hun inn i den norske traileren med et stykke kake med lys, og en "birthday-pin" (som hun hadde skrevet: Linn 20 år <3). sin=")">
Da jeg kom på jobb og spiste en liten frokostbar som jeg alltid har med meg, så la jeg merke til at Christine var lenge vekk, men regnet med at hun skiftet til bunad. Snart kom hun inn i den norske traileren med et stykke kake med lys, og en "birthday-pin" (som hun hadde skrevet: Linn 20 år <3). sin=")">
Christine tvingte meg i tillegg til å bruke "birthday-pin'en" min hele dagen... Jeg prøvde jo å nekte. Jeg ville ikke ha på den på jobb foran gjestene. Det ville bare være kleint. Men Christine nektet å gi seg, og var som en liten 5-åring jeg ikke kunne skuffe. Energisk festet hun pin'en på bunaden min, og krevde at jeg hadde den på siden hun hadde laget den til meg. Jeg ville jo absolutt ikke det, men ville jo ikke skuffe henne heller, så jeg lot den være på. Da jeg gikk bort til det første bordet, så prøvde jeg å skjule den litt bak brettet mitt. Etterhvert ble jeg vant til at folk gratulerte meg med dagen, og nesten alle tipset meg 20% som er veldig bra, hehe. Det var ikke så dumt allikevel. Selv et bord som ikke var mitt vinket febrilsk til meg, og jeg tenkte: "Freaks" og vinket tilbake. De ropte: "Happy Birthday!" Det er visse ting jeg vil savne ved amerikanere når jeg er tilbake i Norge. De er så nysgjerrige og kontaktsøkende.
Christine sørget for at alle visste at jeg hadde bursdag. Hun sa til og med til bartenderen på spøk at - det var best for han at han hadde gratulert meg med dagen. En dame på kjøkkenet begynte plutselig å synge på et annet språk, og vi stod alle der som spørsmålstegn. Etterpå sa hun at det var den Mexikanskebursdagssangen til meg. Med andre ord, så fikk jeg dusinvis av gratulasjoner idag, og det er det meste jeg har fått noengang. Til og med nye på jobben, som jeg aldri har sett før gratulerte meg. Alt i alt var det bare kjempekoselig, jeg måtte jo bare gi opp ideen om å fortrenge bursdagen min, så spesielt takk til Christine for det=)
Marina village - Paradise Island
Etter vannlandet, så var vi på stranda en stund. På kvelden dro vi tilbake til Marina Village. Vi delte en pizza til 20$, og hadde utsikt til de fine båtene. Skulle vi vært der litt lenger, så skulle vi ha prøvd å smisket oss på en yacht xD
I en av butikkene så jobbet det en kul homse. Vi hadde sett han forrige gang vi var der, og denne gangen ropte han etter oss der vi gikk 10m fra han: "Oh my God, I love you guys's outfits! So hot!"
Vi avsluttet selvfølgelig kvelden med "Criminal Minds" - ja, i de himmelske sengene våre. Alle var enige om at det var en bra tur. Jeg vet jeg har nevnt en del ganger at det var veldig dyrt her, men med den lønna vi har, så har vi jo råd til det vi har gjort. Jeg kom ikke blakk hjem, og jeg synes definitivt at denne turen var verdt det. Bedre med en ferie enn ukontrollert shopping:P
Folk på Bahamas er morsomme og hyggelige. Jeg var like fasinert av de fargerike husa som sist gang jeg besøkte Bahamas. Jeg tror politihuset på Nassau var rosa:P Farger som fersken, lyseblå, rosa, grønn m.m. satte preg på bygninger. Selve Atlantis var i en nøytral farge, men i Marina Village kan du se en fargerik sammensetning. Jeg vil anbefale Bahamas som et feriested. Det har definitivt sin sjarm:D
Harry Potters verden
Kopiert fra min gamle blogg:
Jeg er definitivt fan av Harry Potters verden. Derfor hadde jeg gledet meg til at dette skulle åpne i Universal. Jeg trodde det skulle være mer en egen park, men er bare en del av den ene parken i Universal - Island of Adventure. Jeg må bare si at det var fantastisk! Jeg har jo tross alt lest alle syv bøkene, og sett alle filmene som har kommet ut.
Jeg er definitivt fan av Harry Potters verden. Derfor hadde jeg gledet meg til at dette skulle åpne i Universal. Jeg trodde det skulle være mer en egen park, men er bare en del av den ene parken i Universal - Island of Adventure. Jeg må bare si at det var fantastisk! Jeg har jo tross alt lest alle syv bøkene, og sett alle filmene som har kommet ut.
Dette er jo som J.K. Rowling's egen fantasiverden. Galtvort er der, morrobutikken til brødrene til Ronny, man kan kjøpe tryllestaver i Olivanders butikk, i godteributikken finner man sjokoladefrosker, smørterøl er populært etc. Med andre ord - et sted for alle Harry Potter fans!
Universal har fornøyelsesparker akkurat som Disney. De er kanskje litt mer for ungdom/voksne. De råeste berg-og-dalbanene er der, og attraksjonene er inspirert av storfilmer og tegneserier som Jurassic Park, Spiderman, Haisommer, the Simpsons, Hulken, the Mummy - og nå også Harry Potter. Det er masse kult å gjøre i Universal. Selv tar jeg ikke berg-og-dalbaner. Men de beste simulatorene finner du i Universal, og jeg elsker simulatorer. En av dem som er veldig populær er "Spiderman", som er inspirert av tegneserien. Du har i tillegg på deg 3D-briller, så alt virker veldig ekte. Hun ene som jeg var i Universal med uttalte: "Jeg synes den var ganske ekkel. Jeg følte at jeg ble kastet flammer på, og falt ned fra en skyskraper. Jeg hylte en del da jeg falt fra skyskraperen helt til bakken..."
Derfor var jeg veldig giret på å ta den nye simulatoren med Harry Potter tema. Jeg tror den het noe som: "Harry Potter and the Forbidden Journey". Jeg hadde hørt at den var basert på en ganske ny teknologi (en såkalt robocoaster). Jeg tror det er noe de har brukt mer og mer de siste årene. Vi hadde kjøpt express pass som gjør at vi slapp lang kø til alle attraksjonene, men selvfølgelig var dette den eneste attraksjonen i parken express pass ikke funket på. Det stod ventetiden var 90min, men det virket ikke så lenge. Jeg kan ikke tenke meg at køen var på 40min engang (for vi stod en stund ute i sola med nærmere 40grader). Det skal sies at en del av køen var en tur innom mange kjente rom fra Galtvort (veldig bra laget), og det nøt vi hvert sekund av.
Vi ble sikret usedvanlig godt når vi fire satte oss i våre seter. Da ble jeg litt skeptisk. Hvorfor trengte de å sikre oss så godt? Det som er greia med en robocoaster er at den slenger deg rundt en del. Den går ikke fort, men med alle 3D effektene, så skaper det en illusjon av at du beveger deg raskt rundt (f.eks. fly på en sopelime for å redde livet m.m.) Vi brukte ikke 3D-briller, men det virker 3D-aktig likevel. Det var ganske mørkt, men det virket som om vi var i forskjellige scener i Harry Potter. Et øyeblikk ser vi på en storskjerm som vi ikke kan se enden på, og beveger oss i tillegg, så det virker som vi flyr fort og langt på en sopelim. Etterpå er vi i en hule med dementorer som suger livet ut av oss, og det er masse røyk og dementordukker som robocoasteren fører oss en meter unna. Det er også edderkopper (dukker) som kommer ned fra taket. Dementorer på skjermen som flyr så å si på oss. Denne robocoasteren snur og beveger på seg hele tiden. Vi ligger på ryggen, så blir ansiktet vendt mer mot bakken, så beveger den seg sikksakk mellom bygninger og drager(!) I det hele tatt - kombinasjonen av robocoasterens bevegelser, storskjermen og alle dukkene/figurene gjør det hele til den beste attraksjonen jeg har tatt noengang! 10ganger bedre enn Spiderman! De andre mente den var bedre enn berg-og-dalbanene, og noen også at denne var skumlere. Jeg var så inne i det at jeg hele tiden trakk beina og armene til meg for å unngå bygninger og drager xD Hun ene åpnet munnen akkurat når edderkoppen spyttet på henne, så hun syntes det var ganske ekkelt selv om det bare var vann.
Jeg ble faktisk litt kvalm etterpå. Sikkert av at den robocoasteren beveget oss opp og ned, og rundt omkring. I tillegg får man på skjermen inntrykk av at alt går veldig fort. Det er masse som skjer på engang. Poff - drager! Poff - dementorer! Poff - edderkopper! Poff - rumpeldunk!
Stedet der man kunne gå rundt var det mange kjente butikker fra bøkene. Man kunne kjøpe klær, leker, godteri (til og med smørterøl). Jeg kjente jo igjen alt, men jeg kjøpte ingenting. Det er liksom ikke like interessant når det mangler det magiske elementet. Hva skal jeg med en pinne som ser ut som en tryllestav når den ikke funker? Men det var artig å smake smørterøl (eller butterbeer). Jeg leste at forfatteren ville at det skulle smake litt som fløtekaramell (det var i hvertfall søtt nok). Jeg så bare voksne som kjøpte det, men det var et par barn som holdt det i hånda, så tror ikke det inneholdt nok ikke noe alkohol.
Vi spiste på "Tre Sopelimer". Jeg spiste "fish 'n chips". Det meste var britisk-inspirert.
Ville bare si...
... At Double Chocolaty Chip Frappuccino fra Starbucks er det beste jeg har smakt på lenge! Hvis du liker sjokolade, så prøv det:) Jeg liker ikke kaffe, så dette er perfekt for meg. Siden det er laget med isbiter så er den iskald også, så det passer bra her i varmen. Hot chocolate funker litt dårlig i 30grader pluss:P
Kopiert fra den gamle bloggen min.
Kopiert fra den gamle bloggen min.
Animal Kingdom
Kopiert fra den gamle bloggen min:
Idag dro jeg en tur til Animal Kingdom, en av de fire store Disney parkene her. Jeg hadde glemt hvor bra atmosfære det er i den parken! Jeg koste meg skikkelig. Bare det å gå rundt er humørløftende. Man svinger en tur innom Afrika, og afrikanere spiller på trommer. Grunnen til at jeg dro til Animal Kingdom idag var fordi jeg ønsket å kjøpe med meg suvenirer hjem. De har masse ting som er laget i Kenya blant annet. Dyrefigurer og masker hugget ut i tre m.m. Det er veldig min stil, og ting som jeg gjerne vil pynte med hjemme. Sist jeg var i parken var jeg jo på: "Seaterlønn" (40kr timen). Derfor kjøpte jeg ikke noe særlig. Men jeg vil jo gjerne ta med meg noen ting hjem (ikke bare klær). Siden vi får 20% rabatt på alt, så blir det jo ikke heller så dyrt.
Animal Kingdom fremmer dessuten "wildlife". Jeg har selv donert den svimlende summen av 1dollar til "conservation". De spurte nemlig alle på kafeen om de ville donere en dollar til det, og det er veldig positivt, for da sier mange ja. Jeg synes det er veldig viktig å bevare naturen og leveområder for dyr. Hadde de spurt meg om ti dollar eller mer, så hadde jeg sagt ja. Til gjengjeld fikk jeg en pin, som det stod at jeg hadde bidratt med å konservere. Parken deler ikke ut plastikklokk eller plastikksugerør, og det føles litt rart ut å drikke med papirsugerør uten lokk. Men det er med tanke på alle dyrene i parken.
Animal Kingdom er kanskje den Disney parken jeg liker best. Det er ikke nødvendigvis de beste attraksjonene, men det er vel temaet til parken. Natur, dyr og dinosaurauser. Bortsettfra pirater, så er det alt jeg var opptatt av da jeg var liten. Med Disney inne i den miksen, så er det ting jeg likte da jeg var yngre, og egentlig liker enda:)
Idag dro jeg en tur til Animal Kingdom, en av de fire store Disney parkene her. Jeg hadde glemt hvor bra atmosfære det er i den parken! Jeg koste meg skikkelig. Bare det å gå rundt er humørløftende. Man svinger en tur innom Afrika, og afrikanere spiller på trommer. Grunnen til at jeg dro til Animal Kingdom idag var fordi jeg ønsket å kjøpe med meg suvenirer hjem. De har masse ting som er laget i Kenya blant annet. Dyrefigurer og masker hugget ut i tre m.m. Det er veldig min stil, og ting som jeg gjerne vil pynte med hjemme. Sist jeg var i parken var jeg jo på: "Seaterlønn" (40kr timen). Derfor kjøpte jeg ikke noe særlig. Men jeg vil jo gjerne ta med meg noen ting hjem (ikke bare klær). Siden vi får 20% rabatt på alt, så blir det jo ikke heller så dyrt.
Animal Kingdom fremmer dessuten "wildlife". Jeg har selv donert den svimlende summen av 1dollar til "conservation". De spurte nemlig alle på kafeen om de ville donere en dollar til det, og det er veldig positivt, for da sier mange ja. Jeg synes det er veldig viktig å bevare naturen og leveområder for dyr. Hadde de spurt meg om ti dollar eller mer, så hadde jeg sagt ja. Til gjengjeld fikk jeg en pin, som det stod at jeg hadde bidratt med å konservere. Parken deler ikke ut plastikklokk eller plastikksugerør, og det føles litt rart ut å drikke med papirsugerør uten lokk. Men det er med tanke på alle dyrene i parken.
Animal Kingdom er kanskje den Disney parken jeg liker best. Det er ikke nødvendigvis de beste attraksjonene, men det er vel temaet til parken. Natur, dyr og dinosaurauser. Bortsettfra pirater, så er det alt jeg var opptatt av da jeg var liten. Med Disney inne i den miksen, så er det ting jeg likte da jeg var yngre, og egentlig liker enda:)
Paradise Island
Kopiert fra den gamle bloggen min:
Nå har jeg bestilt tur til Bahamas. Vi skal ligge fire netter på the Reef - et av Atlantis hotellene på Paradise Island. Dette blir bra! Jeg skal sammen med Christine, og vi har snakket om å dra dit helt siden vi var 8år eller noe og så filmen: "Holiday in the Sun" med Mary-Kate og Ashley Olsen. Nå skal vi dit! Etter år der det bare var en fjern drøm, så er det alltid herlig å gjøre noe man har ønsket lenge. Jeg husker jeg skrev i en skoledagbok at mitt høyeste ønske var å bade med delfiner. Da var jeg kanskje 7år? Så glemte jeg det, men da jeg leste det igjen 10år senere, så tenkte jeg - det har jeg faktisk gjort! Jeg hadde oppfylt det som engang var min største drøm. Kanskje jeg skal gjøre det igjen i Atlantis sin "Dolphin Cay". Christine har ikke gjort det før, og her kan man bruke en motorisert greie som kan føre deg på dypet under vann. Uansett - jeg tror ikke jeg kan bli skuffet. For jeg vet at Atlantis er dyrt. Overpriset. But who cares? Jeg skal til Atlantis jeg, et skikkelig paradis av et feriested. Så... I løpet av noen få dager, så skal jeg kose meg på den private stranda, et av de mest berømte badelanda i verden, kasinoet som var med i James Bond: "Casino Royal" og masse mer. Jeg er lykkelig bare jeg er i nærheten av havet. Sol og strand er alt jeg trenger=)
Nå har jeg bestilt tur til Bahamas. Vi skal ligge fire netter på the Reef - et av Atlantis hotellene på Paradise Island. Dette blir bra! Jeg skal sammen med Christine, og vi har snakket om å dra dit helt siden vi var 8år eller noe og så filmen: "Holiday in the Sun" med Mary-Kate og Ashley Olsen. Nå skal vi dit! Etter år der det bare var en fjern drøm, så er det alltid herlig å gjøre noe man har ønsket lenge. Jeg husker jeg skrev i en skoledagbok at mitt høyeste ønske var å bade med delfiner. Da var jeg kanskje 7år? Så glemte jeg det, men da jeg leste det igjen 10år senere, så tenkte jeg - det har jeg faktisk gjort! Jeg hadde oppfylt det som engang var min største drøm. Kanskje jeg skal gjøre det igjen i Atlantis sin "Dolphin Cay". Christine har ikke gjort det før, og her kan man bruke en motorisert greie som kan føre deg på dypet under vann. Uansett - jeg tror ikke jeg kan bli skuffet. For jeg vet at Atlantis er dyrt. Overpriset. But who cares? Jeg skal til Atlantis jeg, et skikkelig paradis av et feriested. Så... I løpet av noen få dager, så skal jeg kose meg på den private stranda, et av de mest berømte badelanda i verden, kasinoet som var med i James Bond: "Casino Royal" og masse mer. Jeg er lykkelig bare jeg er i nærheten av havet. Sol og strand er alt jeg trenger=)
Bliss
Kopiert fra den gamle bloggen min:
Igår var vi en jentegjeng som dro Downtown Orlando for å dra på nattklubben, Bliss. Jeg var ganske edru, men hadde det gøy for det. Noen hadde falsk legitimasjon, men det er ikke vanskelig å drekke der inne som mindreårig hvis man ønsker det. Det som er slitsomt med utesteder i USA er at gutter er mye mer innpåslitne enn på utesteder i Norge. Det er lite attraktivt hvis de virker desperate. Christine sa selv at hun var ganske bitchy å bare dyttet eller vinket dem vekk, hehe. Man må jo bare gjøre det. Jeg merker selv at uten alkohol så har jeg ikke tålmodighet til å virke snill eller diplomatisk. Med mindre de er kjekke og ikke så innpåslitne da.
Da vi skulle dra, så begynte en gutt å flørte med meg utenfor Bliss. Jeg var ikke interessert, men svarte på spørsmålene hans for å være hyggelig. Jeg gikk sammen med Christine og en annen jente, og plutselig satte vi oss på en "sykkeltaxi" eller hva det heter (jeg mistenker at Christine prøvde å få oss vekk fra han). Men tror du ikke han begynte å løpe etter!? Han sykkelmannen syklet jo vekk så godt han kunne, og gutten løp etter mens han maste om at vi måtte skrive mail, og han måtte ihvertfall få nummeret mitt. Først greide han å løpe ved siden av "sykkeltaxien", men da sykkelmannen begynte å sykle rundt og rundt i store sirkler, så ble han sliten. "I must get your number!" ropte han til meg. Christine som var litt brisen viftet med armene og skrek: "No, no! Go AWAY!" Jeg hadde total latterkrampe og svarte ikke. Så jeg tror han tok hintet siden jeg bare lo, og Christine skrek at han måtte forsvinne:P
Igår var vi en jentegjeng som dro Downtown Orlando for å dra på nattklubben, Bliss. Jeg var ganske edru, men hadde det gøy for det. Noen hadde falsk legitimasjon, men det er ikke vanskelig å drekke der inne som mindreårig hvis man ønsker det. Det som er slitsomt med utesteder i USA er at gutter er mye mer innpåslitne enn på utesteder i Norge. Det er lite attraktivt hvis de virker desperate. Christine sa selv at hun var ganske bitchy å bare dyttet eller vinket dem vekk, hehe. Man må jo bare gjøre det. Jeg merker selv at uten alkohol så har jeg ikke tålmodighet til å virke snill eller diplomatisk. Med mindre de er kjekke og ikke så innpåslitne da.
Da vi skulle dra, så begynte en gutt å flørte med meg utenfor Bliss. Jeg var ikke interessert, men svarte på spørsmålene hans for å være hyggelig. Jeg gikk sammen med Christine og en annen jente, og plutselig satte vi oss på en "sykkeltaxi" eller hva det heter (jeg mistenker at Christine prøvde å få oss vekk fra han). Men tror du ikke han begynte å løpe etter!? Han sykkelmannen syklet jo vekk så godt han kunne, og gutten løp etter mens han maste om at vi måtte skrive mail, og han måtte ihvertfall få nummeret mitt. Først greide han å løpe ved siden av "sykkeltaxien", men da sykkelmannen begynte å sykle rundt og rundt i store sirkler, så ble han sliten. "I must get your number!" ropte han til meg. Christine som var litt brisen viftet med armene og skrek: "No, no! Go AWAY!" Jeg hadde total latterkrampe og svarte ikke. Så jeg tror han tok hintet siden jeg bare lo, og Christine skrek at han måtte forsvinne:P
Livet som servitør
Kopiert fra den gamle bloggen min:
Det er egentlig ikke så ensformig å være servitør her, fordi dette er Disney, og det skjer ting i parken hele tiden. Det er nye gjester hver dag, og det er høyt tempo. Mange artige episoder.
En av guttene i restauranten skulle åpne vin for meg. Vi må gjøre det foran gjestene, og siden jeg ikke har gjort det før, så spør jeg heller noen andre om de har tid. Da jeg kom til bordet mitt så jeg rødvin utover gulvet, haha. Jeg vet ikke hvordan det skjedde, men han var sikkert glad for at det ikke var hans bord han gjorde det foran.
En annen gang skulle han gi martini eller noe til bordet sitt. Bartenderen hadde satt ett martiniglass på benken med isvann for at glasset skulle bli kaldt. Servitøren kom og hentet glasset og tok det med til bordet sitt. Bartenderen sa: "Stopp han! Han har gitt isvann til ett bord som bestilte martini!" Han stod ved bordet sitt da jeg sa på norsk at det ikke var martini i martiniglasset som stod på bordet. Han sa til mannen med martiniglasset: "She just told me that there is actually no alcohol in your glass..." xD Mannen hadde ikke drukket av glasset, så han så litt forvirret ut.
Et av de vanligste spørsmålene som jeg får omtrent hver dag er: "Are you really from Norway?" Ja. "Does everybody in Norway have blonde hair and blue eyes?" Nei - and for the record, I have green eyes.
Det hender at gjester sier til meg at jeg burde ha vært prinsesse. Noen av de små barna har trodd at jeg er askepott. Mange vil gjerne ta bilde av meg og sier jeg er deres: "Norske prinsesse". Av og til må jeg signere i autografboka til ungene. Det er veldig koselig. Men jeg er glad jeg slipper å se bildene de tar av meg når jeg jobber frokost. Da har jeg toppen fått 4timers søvn, er usminket, og har kaffe, juice eller bringebærsaus på den hvite skjorten min fra å bøsse bordene, hehe.
Som oftest betaler folk 18% i restauranten vår selv om de ikke er pålagt det. For den skal være "high service restaurant", og da er det vanlig med 18-20% i tips. Ofte får jeg ofte 20% av bord der gratuity ikke er lagt til. Det hender bord legger mer tips oppa 18prosenten. En gang var 18prosenten på nærmere 40dollar, og de ga meg 50$ oppa det igjen. Altså betalte en 6-top (6 personer) meg nærmere 90dollar. Det ble 550kr bare av det bordet. Derfor er det veldig opp og ned hvor mye man tjener, men i gjennomsnitt ganske bra. Sikkert bedre enn det de fleste ville tro.
Det er egentlig ikke så ensformig å være servitør her, fordi dette er Disney, og det skjer ting i parken hele tiden. Det er nye gjester hver dag, og det er høyt tempo. Mange artige episoder.
En av guttene i restauranten skulle åpne vin for meg. Vi må gjøre det foran gjestene, og siden jeg ikke har gjort det før, så spør jeg heller noen andre om de har tid. Da jeg kom til bordet mitt så jeg rødvin utover gulvet, haha. Jeg vet ikke hvordan det skjedde, men han var sikkert glad for at det ikke var hans bord han gjorde det foran.
En annen gang skulle han gi martini eller noe til bordet sitt. Bartenderen hadde satt ett martiniglass på benken med isvann for at glasset skulle bli kaldt. Servitøren kom og hentet glasset og tok det med til bordet sitt. Bartenderen sa: "Stopp han! Han har gitt isvann til ett bord som bestilte martini!" Han stod ved bordet sitt da jeg sa på norsk at det ikke var martini i martiniglasset som stod på bordet. Han sa til mannen med martiniglasset: "She just told me that there is actually no alcohol in your glass..." xD Mannen hadde ikke drukket av glasset, så han så litt forvirret ut.
Et av de vanligste spørsmålene som jeg får omtrent hver dag er: "Are you really from Norway?" Ja. "Does everybody in Norway have blonde hair and blue eyes?" Nei - and for the record, I have green eyes.
Det hender at gjester sier til meg at jeg burde ha vært prinsesse. Noen av de små barna har trodd at jeg er askepott. Mange vil gjerne ta bilde av meg og sier jeg er deres: "Norske prinsesse". Av og til må jeg signere i autografboka til ungene. Det er veldig koselig. Men jeg er glad jeg slipper å se bildene de tar av meg når jeg jobber frokost. Da har jeg toppen fått 4timers søvn, er usminket, og har kaffe, juice eller bringebærsaus på den hvite skjorten min fra å bøsse bordene, hehe.
Som oftest betaler folk 18% i restauranten vår selv om de ikke er pålagt det. For den skal være "high service restaurant", og da er det vanlig med 18-20% i tips. Ofte får jeg ofte 20% av bord der gratuity ikke er lagt til. Det hender bord legger mer tips oppa 18prosenten. En gang var 18prosenten på nærmere 40dollar, og de ga meg 50$ oppa det igjen. Altså betalte en 6-top (6 personer) meg nærmere 90dollar. Det ble 550kr bare av det bordet. Derfor er det veldig opp og ned hvor mye man tjener, men i gjennomsnitt ganske bra. Sikkert bedre enn det de fleste ville tro.
Rus
Kopiert fra den gamle bloggen min:
Nå har det skjedd igjen. Etter en lang og hard dag på jobb, så sitter jeg foran PC'n min. Jeg har fått mail. Det fra noen jeg kjenner godt, men helst ikke burde vite av. Jeg burde ikke åpne mailen, men jeg lurer på hva slags fristende bilder det viser. Selv om jeg vet at det er en sjanse for tilbakefall av avhengigheten min. Det er en sjanse for at de forlokkende ordene som står skrevet i spreke farger vil lure meg...
Jeg har nemlig fått mail av klesbutikker!
Vi snakker om favorittbutikkene mine: Hollister og Victoria's secret. Kule surfeklær og sexy undertøy. Og jeg klikker meg inn på linkene til nettsidene deres. Helt nye klær som enda ikke har kommet til butikkene. Jeg sitter som klistret foran skjermen. Klokka 03.15 legger jeg til varer i handlekurven. Jeg enser så vidt beløpet som vil bli trukket fra mitt debitkort. Noen enkle tastetrykk, og jeg har handlet for et par tusenlapper.
Jeg kjenner adrenalinet, glede! Hvor mye bedre er ikke dette enn alkohol, røyk og narkotika?
Jeg teller ned dagene til pakkene kommer i posten. Jeg åpner dem som en unge på julaften. Prøver alt. Sjekker at det passer. Jeg er fornøyd, men pengekontoen min skriker av ranet.
Jeg prøver å overbevise meg selv om at jeg kan unne meg det. At en slik utskeielse ikke gjør noe. For to dager på jobb, så har jeg tjent det inn igjen. Jeg kommer sikkert til å sprekke flere ganger.
Nå har det skjedd igjen. Etter en lang og hard dag på jobb, så sitter jeg foran PC'n min. Jeg har fått mail. Det fra noen jeg kjenner godt, men helst ikke burde vite av. Jeg burde ikke åpne mailen, men jeg lurer på hva slags fristende bilder det viser. Selv om jeg vet at det er en sjanse for tilbakefall av avhengigheten min. Det er en sjanse for at de forlokkende ordene som står skrevet i spreke farger vil lure meg...
Jeg har nemlig fått mail av klesbutikker!
Vi snakker om favorittbutikkene mine: Hollister og Victoria's secret. Kule surfeklær og sexy undertøy. Og jeg klikker meg inn på linkene til nettsidene deres. Helt nye klær som enda ikke har kommet til butikkene. Jeg sitter som klistret foran skjermen. Klokka 03.15 legger jeg til varer i handlekurven. Jeg enser så vidt beløpet som vil bli trukket fra mitt debitkort. Noen enkle tastetrykk, og jeg har handlet for et par tusenlapper.
Jeg kjenner adrenalinet, glede! Hvor mye bedre er ikke dette enn alkohol, røyk og narkotika?
Jeg teller ned dagene til pakkene kommer i posten. Jeg åpner dem som en unge på julaften. Prøver alt. Sjekker at det passer. Jeg er fornøyd, men pengekontoen min skriker av ranet.
Jeg prøver å overbevise meg selv om at jeg kan unne meg det. At en slik utskeielse ikke gjør noe. For to dager på jobb, så har jeg tjent det inn igjen. Jeg kommer sikkert til å sprekke flere ganger.
Party everyday!
Kopiert fra den gamle bloggen min:
Jeg stod opp 11.30 dagen etterpå for å gjøre meg klar til jobb. Jeg var i relativt bra form til tross for at jeg ikke hadde vært i seng før nærmere 04.00. Det er problemet med Orlando. Det er alltid et bra utested uansett ukedag. Mandag er Flickabo (Happy Monday; de norske jentene fester sammen - muligens afterparty sammen med gutter fra et annet land), tirsdag og onsdag er ofte throw-in (nye nordmenn blir introdusert på en bar) eller throw-out (folk som er ferdig på programmet har avskjedsfest på en bar) gjerne på var elskede Bennigans (bar), torsdag er Knight Library (College bar;) fredag er Bliss eller Roxy (nattklubb), lørdag er diverse over-age steder (så jeg pleier ikke å dra ut på en lørdag), søndag er HOB (House of Blues). Så begynner uka på nytt igjen... Haha, jeg er jo ikke så glad i å dra ut da. Jeg gjør det heller skikkelig når jeg først er ute;)
Jeg stod opp 11.30 dagen etterpå for å gjøre meg klar til jobb. Jeg var i relativt bra form til tross for at jeg ikke hadde vært i seng før nærmere 04.00. Det er problemet med Orlando. Det er alltid et bra utested uansett ukedag. Mandag er Flickabo (Happy Monday; de norske jentene fester sammen - muligens afterparty sammen med gutter fra et annet land), tirsdag og onsdag er ofte throw-in (nye nordmenn blir introdusert på en bar) eller throw-out (folk som er ferdig på programmet har avskjedsfest på en bar) gjerne på var elskede Bennigans (bar), torsdag er Knight Library (College bar;) fredag er Bliss eller Roxy (nattklubb), lørdag er diverse over-age steder (så jeg pleier ikke å dra ut på en lørdag), søndag er HOB (House of Blues). Så begynner uka på nytt igjen... Haha, jeg er jo ikke så glad i å dra ut da. Jeg gjør det heller skikkelig når jeg først er ute;)
Prinsesser
De fleste av prinsessene våre liker egentlig ikke barn. Det synes jeg er litt komisk siden de er i nærkontakt med barn hver dag. Noen sier at de hater barn. Det er litt rart å stå å snakke med prinsessene siden de har på seg så mye sminke, løshår og ekstraordinære kjoler at man glemmer litt at de er ordentlige personer.
Her en dag da jeg sto på podiet med en gutt jeg jobber med, så kom det en jente marsjerende bort til oss med faren sin. Hun ville vite om Belle var i restauranten nå. Vi sa at jo, Belle er å finne i restauranten. De hadde ikke bestilt bord i restauranten, og hvis man ikke skal spise der, så kan man ikke ta bilde med prinsessene. Derfor foreslo gutten jeg jobbet med at de skulle gå til Frankrike, for der var Belle (historien om skjønnheten og udyret foregår i Frankrike, så derfor er Belle der). Da sa jenta veslevoksent: "Men jeg gidder jo ikke å gå helt til Frankrike hvis Belle er her. Hvor vil hun være den neste timen. Her eller i Frankrike?" Gutten jeg jobbet med er ikke hetero, og han lagde en bevegelse med hånden sin og sa: "Å hun flyr mellom her og Frankrike." Jeg begynte å smile. Greit nok at Tingeling, feen fra Peter Pan, kanskje ville ha flydd - men Belle er jo liksom et ordentlig menneske da. Hun flyr strengt tatt ikke. Jenta krysset armene og sa tvilende: "Hun flyr?" Gutten fortsate å lage en bevegelse med armen for å demonstrer at Belle flyr lett avgårde. Jenta begynte å bli utålmodig og utbrøt: "Men vil Belle være her eller der nå!?" Til slutt prøvde vi å si at Belle ville være i Frankrike når hun gikk bort dit. For det finnes jo bare en Belle i hele parken. Selvfølgelig.
Her en dag da jeg sto på podiet med en gutt jeg jobber med, så kom det en jente marsjerende bort til oss med faren sin. Hun ville vite om Belle var i restauranten nå. Vi sa at jo, Belle er å finne i restauranten. De hadde ikke bestilt bord i restauranten, og hvis man ikke skal spise der, så kan man ikke ta bilde med prinsessene. Derfor foreslo gutten jeg jobbet med at de skulle gå til Frankrike, for der var Belle (historien om skjønnheten og udyret foregår i Frankrike, så derfor er Belle der). Da sa jenta veslevoksent: "Men jeg gidder jo ikke å gå helt til Frankrike hvis Belle er her. Hvor vil hun være den neste timen. Her eller i Frankrike?" Gutten jeg jobbet med er ikke hetero, og han lagde en bevegelse med hånden sin og sa: "Å hun flyr mellom her og Frankrike." Jeg begynte å smile. Greit nok at Tingeling, feen fra Peter Pan, kanskje ville ha flydd - men Belle er jo liksom et ordentlig menneske da. Hun flyr strengt tatt ikke. Jenta krysset armene og sa tvilende: "Hun flyr?" Gutten fortsate å lage en bevegelse med armen for å demonstrer at Belle flyr lett avgårde. Jenta begynte å bli utålmodig og utbrøt: "Men vil Belle være her eller der nå!?" Til slutt prøvde vi å si at Belle ville være i Frankrike når hun gikk bort dit. For det finnes jo bare en Belle i hele parken. Selvfølgelig.
Komiske hendelser
Mer fra den gamle bloggen min:
Når man jobber for Disney så spiller man en rolle. Her heter det ikke "på jobb" eller "på bakrommet", men "onstage" og "backstage". Det hender at gjestene spør om hvor lenge prinsessene må trene på å snakke på den måten de gjør, og da må vi svare at det er bare slik de snakker - det er ikke innøvd. Etter hvert blir jo folk sure: "Jammen kom igjen, vi vet jo at de ikke snakker sånn på ordentlig, bla, bla." Vi har også fått beskjed om at vi ikke bare representerer Norge, men er karakterer som skal spille en bestemt rolle. Alt som skjer i Disney er i det hele tatt veldig gjennomtenkt, men det blir litt som å prøve å overbevise voksne om at man er dum om man ikke tror på julenissen.
Vi prøver jo for det meste å være hyggelige med gjestene og snakke mest mulig med dem. Dessverre hender det at vi gjør komiske feil når vi ikke lenger er så konsentrerte som det vi burde være. Selv sa jeg med den glitrende skolespansken min: "God jul" - til en liten jente som jeg EGENTLIG skulle gratulere med dagen, hehe. Ingen i familien hennes sa noe til meg, men jeg merket jo feilen selv etter jeg hadde sagt det.
Tre norske gutter rakte fram hånda for å hilse på prinsesse Belle. Alle tre gangene svarte hun: "Hei, mitt navn er Jenny!" Da var det bra ikke sjefen hennes var der, fordi det er skikkelig brudd på Disney reglene når hun står der i fullt kostyme.
Vi omtaler alle små jenter som prinsesser. Vi sier gjerne: "Hei prinsesse!" Til jentene. En gutt jeg jobber med sa til en unge at: "Åh du er en så søt liten prinsesse!" Ungen svarte kjapt: "Det er jeg ikke!" Men kollegaen min fortsatte med: "åjoda du er en så søt liten prinsesse du!". Da skrek ungen ut: "Det er jeg ikke! Jeg er en gutt!"
Når vi jobber i "photo" så leverer vi bilder av familiene som er tatt med Belle. Da får vi bildet med bordnummer, og må levere det til riktig bord. Noen ganger så stemmer ikke bordnummerene overens med folka som sitter ved bordet. Derfor må man huske på å sjekke om folka på bildet er identiske med folka ved bordet. Det blir ikke alltid gjort. En gang var det en som jobbet her som gikk bort til et bord med et bilde: "Hello, dette er en gave fra prinsesse Belle". Mannen ved bordet sa at det bildet ikke var av dem. Men personen som delte ut bildet insisterte på at det var riktig bilde, fordi det var riktig bord. "Jo, dette er deres unger". Men etter et blikk på bildet så var det jo tydelig at det ikke var samme familie. Ungene på bildet var hvite, og familien ved bordet var mørke afroamerikanere... Så det burde egentlig ikke ha vært noe vanskelig å skjønne at det ikke var deres unger på bildet...
Når man jobber for Disney så spiller man en rolle. Her heter det ikke "på jobb" eller "på bakrommet", men "onstage" og "backstage". Det hender at gjestene spør om hvor lenge prinsessene må trene på å snakke på den måten de gjør, og da må vi svare at det er bare slik de snakker - det er ikke innøvd. Etter hvert blir jo folk sure: "Jammen kom igjen, vi vet jo at de ikke snakker sånn på ordentlig, bla, bla." Vi har også fått beskjed om at vi ikke bare representerer Norge, men er karakterer som skal spille en bestemt rolle. Alt som skjer i Disney er i det hele tatt veldig gjennomtenkt, men det blir litt som å prøve å overbevise voksne om at man er dum om man ikke tror på julenissen.
Vi prøver jo for det meste å være hyggelige med gjestene og snakke mest mulig med dem. Dessverre hender det at vi gjør komiske feil når vi ikke lenger er så konsentrerte som det vi burde være. Selv sa jeg med den glitrende skolespansken min: "God jul" - til en liten jente som jeg EGENTLIG skulle gratulere med dagen, hehe. Ingen i familien hennes sa noe til meg, men jeg merket jo feilen selv etter jeg hadde sagt det.
Tre norske gutter rakte fram hånda for å hilse på prinsesse Belle. Alle tre gangene svarte hun: "Hei, mitt navn er Jenny!" Da var det bra ikke sjefen hennes var der, fordi det er skikkelig brudd på Disney reglene når hun står der i fullt kostyme.
Vi omtaler alle små jenter som prinsesser. Vi sier gjerne: "Hei prinsesse!" Til jentene. En gutt jeg jobber med sa til en unge at: "Åh du er en så søt liten prinsesse!" Ungen svarte kjapt: "Det er jeg ikke!" Men kollegaen min fortsatte med: "åjoda du er en så søt liten prinsesse du!". Da skrek ungen ut: "Det er jeg ikke! Jeg er en gutt!"
Når vi jobber i "photo" så leverer vi bilder av familiene som er tatt med Belle. Da får vi bildet med bordnummer, og må levere det til riktig bord. Noen ganger så stemmer ikke bordnummerene overens med folka som sitter ved bordet. Derfor må man huske på å sjekke om folka på bildet er identiske med folka ved bordet. Det blir ikke alltid gjort. En gang var det en som jobbet her som gikk bort til et bord med et bilde: "Hello, dette er en gave fra prinsesse Belle". Mannen ved bordet sa at det bildet ikke var av dem. Men personen som delte ut bildet insisterte på at det var riktig bilde, fordi det var riktig bord. "Jo, dette er deres unger". Men etter et blikk på bildet så var det jo tydelig at det ikke var samme familie. Ungene på bildet var hvite, og familien ved bordet var mørke afroamerikanere... Så det burde egentlig ikke ha vært noe vanskelig å skjønne at det ikke var deres unger på bildet...
Festing på høyt nivå!
Dette er også kopiert fra den gamle bloggen min:
Der jeg bor (the Commons), har blitt kåret til et av de beste stedene i USA å feste. Det skjønner jeg godt. Det er fester her hver kveld. Alle syv ukedagene er dedikert til et bestemt utested, og derfor er det vors og nach på the Commons. Noen folk drekker seg så drita fulle at de ikke husker noe dagen etter, ender opp på sykehuset, brekker bein, havner i slosskamp - og alt annet som man kan tenke seg. Dette er jo ting som skjer andre steder også selvfølgelig, men her skjer slike ting så ofte at det er nærmest unormalt å ikke bli så full at man skader seg.
Mange er jo mindreårige (21 år er grensa i Florida for å drekke). Men alle drekker uansett alder. Jeg kjenner ikke noen som har vært edru siden de kom hit. Det er jo selvfølgelig litt mer vanskelig for dem som er under 21. Man kan ikke gjøre det så åpenlyst, men vil man så finner man en utvei. For noen uker siden kom security på besøk til en leilighet - mens festen var fullt igang. Det var 60mennesker inni den lille leiligheten, og det er bare lov til under 20 eller noe tror jeg. Dessuten var mange mindreårige. Mange hoppet ut av vinduet i 2.etasje, og en gutt brakk beinet. Da kan han jo ikke jobbe, så han ble hvertfall terminated. Jeg vet ikke hvor mange som ble sendt hjem, men jeg vet de fleste slapp unna.
Ei jeg bor sammen med kom hjem i forrige uke uten mobil eller ID kort, men en haug av blåmerker og skrubbsår. Hun husket ingenting, og hadde våknet opp i en annen leilighet uten å vite hvor hun var. Da hun kom hjem sa hun at hun aldri skulle drikke igjen. Selvfølgelig var det ingen som trodde på henne. I løpet av et par dager var hun ute igjen. De fleste her sier de ikke drakk og festet mye hjemme, men etter de har kommet hit, så har de blitt alkoholikere:P "Jeg har blitt helt alkoholiker etter at jeg kom hit ass. Jeg må drekke flere ganger i uka."
Lista over dumme ting som folk gjør i fylla er lengre enn bibelen, men de verste historiene holder jeg for meg selv foreløpig=)
Der jeg bor (the Commons), har blitt kåret til et av de beste stedene i USA å feste. Det skjønner jeg godt. Det er fester her hver kveld. Alle syv ukedagene er dedikert til et bestemt utested, og derfor er det vors og nach på the Commons. Noen folk drekker seg så drita fulle at de ikke husker noe dagen etter, ender opp på sykehuset, brekker bein, havner i slosskamp - og alt annet som man kan tenke seg. Dette er jo ting som skjer andre steder også selvfølgelig, men her skjer slike ting så ofte at det er nærmest unormalt å ikke bli så full at man skader seg.
Mange er jo mindreårige (21 år er grensa i Florida for å drekke). Men alle drekker uansett alder. Jeg kjenner ikke noen som har vært edru siden de kom hit. Det er jo selvfølgelig litt mer vanskelig for dem som er under 21. Man kan ikke gjøre det så åpenlyst, men vil man så finner man en utvei. For noen uker siden kom security på besøk til en leilighet - mens festen var fullt igang. Det var 60mennesker inni den lille leiligheten, og det er bare lov til under 20 eller noe tror jeg. Dessuten var mange mindreårige. Mange hoppet ut av vinduet i 2.etasje, og en gutt brakk beinet. Da kan han jo ikke jobbe, så han ble hvertfall terminated. Jeg vet ikke hvor mange som ble sendt hjem, men jeg vet de fleste slapp unna.
Ei jeg bor sammen med kom hjem i forrige uke uten mobil eller ID kort, men en haug av blåmerker og skrubbsår. Hun husket ingenting, og hadde våknet opp i en annen leilighet uten å vite hvor hun var. Da hun kom hjem sa hun at hun aldri skulle drikke igjen. Selvfølgelig var det ingen som trodde på henne. I løpet av et par dager var hun ute igjen. De fleste her sier de ikke drakk og festet mye hjemme, men etter de har kommet hit, så har de blitt alkoholikere:P "Jeg har blitt helt alkoholiker etter at jeg kom hit ass. Jeg må drekke flere ganger i uka."
Lista over dumme ting som folk gjør i fylla er lengre enn bibelen, men de verste historiene holder jeg for meg selv foreløpig=)
Disney overload
Kopiert fra den gamle bloggen min:
Jepp, jeg er omringet av Disney. Jeg spiser på steder der jeg får Disney rabatt, halve Orlando har jobbet for Disney, jeg bor på Disney's område, jeg går på utesteder og kino i Downtown Disney, tar bussen som er eid av Disney, vandrer rundt i de seks Diseny parkene gratis, og går på kurs for å lære mer om Disney. Disney, Disney, Disney! Til tider går det meg på nervene. Og alle slagordene... "SafeD, begins with me!" Er det rart folk høljer nedpå med sprit?
Jepp, jeg er omringet av Disney. Jeg spiser på steder der jeg får Disney rabatt, halve Orlando har jobbet for Disney, jeg bor på Disney's område, jeg går på utesteder og kino i Downtown Disney, tar bussen som er eid av Disney, vandrer rundt i de seks Diseny parkene gratis, og går på kurs for å lære mer om Disney. Disney, Disney, Disney! Til tider går det meg på nervene. Og alle slagordene... "SafeD, begins with me!" Er det rart folk høljer nedpå med sprit?
Fyrverkeri
Kopiert fra den gamle bloggen min:
Jeg var også på mitt første besøk i Epcot utenom jobb. Det var en veldig kort tur, men vi fikk med oss fyrverkeriet, og hvis du noen gang har vært i en Disney park, så vet du at det er helt storslagent. Folk drev og sa "Wow" rundt meg hele tiden, men når jeg jobber så er det mest bråk for meg. Derfor var det deilig å kunne se hele fyrverkeriet omringet av takknemlige turister som satte umåtelig pris på fyrverkeriet. Jeg ble helt rørt av fyrverkeriet, jeg. Stemningsfull musikk følger jo med. Dessuten har de en stor "jordklode" som vandrer utpå vannet i parken, som lyser og skifter farger. Fyrverkeriet heter jo også: "Reflections of Earth".
Jeg kjøpte også skolebrød og horn med moltekrem i som jeg hadde med meg hjem, og skolebrødet var overraskende godt! Det smakte definitivt som skolebrød, men noe amerikanisert.
Jeg var også på mitt første besøk i Epcot utenom jobb. Det var en veldig kort tur, men vi fikk med oss fyrverkeriet, og hvis du noen gang har vært i en Disney park, så vet du at det er helt storslagent. Folk drev og sa "Wow" rundt meg hele tiden, men når jeg jobber så er det mest bråk for meg. Derfor var det deilig å kunne se hele fyrverkeriet omringet av takknemlige turister som satte umåtelig pris på fyrverkeriet. Jeg ble helt rørt av fyrverkeriet, jeg. Stemningsfull musikk følger jo med. Dessuten har de en stor "jordklode" som vandrer utpå vannet i parken, som lyser og skifter farger. Fyrverkeriet heter jo også: "Reflections of Earth".
Jeg kjøpte også skolebrød og horn med moltekrem i som jeg hadde med meg hjem, og skolebrødet var overraskende godt! Det smakte definitivt som skolebrød, men noe amerikanisert.
Jobb i bakeriet
Kopiert fra den gamle bloggen min:
For noen dager siden jobbet jeg i bakeriet. Jeg hadde ikke spist frokost, og klokka var rundt 12.00, så jeg ble sulten av å se på alle bakervarene. Jeg hadde nesten ikke smakt på noenting, så jeg var nysgjerrig på om det som så godt ut virkelig var godt. Vi får ikke lov til å kjøpe ting når vi har på oss kostymet, og jeg har på meg kostymet til-og-fra jobb, så jeg får aldri kjøpt noe selv når jeg har pause i 45min og er desperat etter et skolebrød. Fiskesuppa vår lukter så sykt godt at jeg har gledet meg til å endelig kunne få smakt på den. Så skjedde mirakelet. En kokk kom inn og sa at vi fikk lov til å smake på alt idag. ALT - det var hans ord. Det gikk fra at vi ikke kunne smake på noe til at vi plutselig kunne smake på hva vi ville. Så hva gjør Linn? Tar det kokken sier bokstavelig. Når kokken er tilbake i restauranten, så tok jeg ut sjokoladekringle, horn med moltekrem, lefser, laksesmørbrød, roastbeefsandwich, sjokolade mousse kake, cappuccino ostekake, lagde en vaffel m.m. og fikk en dame på kjøkkenet til å dele opp alt i biter til oss alle som jobbet i bakeriet - vi var vel 4stykker. Nam! Når vi hadde ett ledig sekund så gikk vi å spiste. Så kom kokken som jobbet på vårt kjøkken... Han så veldig overrasket ut. Da han greide å ytre noen ord, så var det noe slikt (rettet mot meg siden jeg var på kjøkkenet akkurat da, og hun dama som hadde skjært opp maten sa at vi hadde fått henne til å gjøre det):
"Nå er det nok. Ikke mer! Nå har dere laget dere en egen liten buffé. Det er ikke sånn smaking skal foregå! Dere skulle ha tatt to ting om dagen - ikke hele menyen på en gang. Dette er ikke for at dere skal spise dere mette... Bla, bla, bla... Bla, bla, bla..."
Men jeg hadde fortsatt ikke smakt på fiskesuppa som jeg hadde drømt om i ukevis, så det eneste jeg sa var:
"Kan jeg ta bittelitt suppe?" Og demonstrerte med fingrene.
Han sukket.
"Jaaa!" Var det eneste han sa.
Så jeg øste oppi litt suppe. Jeg hadde akkurat fått pause, så nå hadde mange smaksbiter å nyte.
Kokken var litt oppgitt over at vi ikke hadde fått en "ordentlig" kokk til å skjære
over bakervarene. Jeg visste ikke at hun dama ikke var "ordentlig" kokk. Hun var den eneste som var der akkurat da. Vi får nemlig ikke lov til å bruke kniv på jobb, så vi må alltid få noen andre til å skjære for oss. Men jeg var jo i veldig godt humør, så jeg unnskyldte oss, og var enig med han at vi hadde gått litt berserk. Til slutt sa jeg at vi hadde fortsatt noen ting vi ikke hadde smakt på, så da skulle vi gjøre det slik han ville. Han så på meg med et oppgitt blikk og sa:
"KOM DEG UUUT!"
Men jeg tror ikke han kokken har noe imot meg. De fleste sier han er veldig humørsyk, men han har vært hyggelig mot meg - selv etter den dagen. Faktisk kom han til meg neste dag og sa at han hadde meget kort lunte siden han var fyllesyk, og han klikket på en annen jente for at hun hadde "en dårlig holdning", og han uttrykte at jeg var veldig flink til å gjøre jobben min. Men jeg har holdt meg borte fra å spise på jobben etter det. Tror det er best å vente noen uker før jeg spør om lov=)
For noen dager siden jobbet jeg i bakeriet. Jeg hadde ikke spist frokost, og klokka var rundt 12.00, så jeg ble sulten av å se på alle bakervarene. Jeg hadde nesten ikke smakt på noenting, så jeg var nysgjerrig på om det som så godt ut virkelig var godt. Vi får ikke lov til å kjøpe ting når vi har på oss kostymet, og jeg har på meg kostymet til-og-fra jobb, så jeg får aldri kjøpt noe selv når jeg har pause i 45min og er desperat etter et skolebrød. Fiskesuppa vår lukter så sykt godt at jeg har gledet meg til å endelig kunne få smakt på den. Så skjedde mirakelet. En kokk kom inn og sa at vi fikk lov til å smake på alt idag. ALT - det var hans ord. Det gikk fra at vi ikke kunne smake på noe til at vi plutselig kunne smake på hva vi ville. Så hva gjør Linn? Tar det kokken sier bokstavelig. Når kokken er tilbake i restauranten, så tok jeg ut sjokoladekringle, horn med moltekrem, lefser, laksesmørbrød, roastbeefsandwich, sjokolade mousse kake, cappuccino ostekake, lagde en vaffel m.m. og fikk en dame på kjøkkenet til å dele opp alt i biter til oss alle som jobbet i bakeriet - vi var vel 4stykker. Nam! Når vi hadde ett ledig sekund så gikk vi å spiste. Så kom kokken som jobbet på vårt kjøkken... Han så veldig overrasket ut. Da han greide å ytre noen ord, så var det noe slikt (rettet mot meg siden jeg var på kjøkkenet akkurat da, og hun dama som hadde skjært opp maten sa at vi hadde fått henne til å gjøre det):
"Nå er det nok. Ikke mer! Nå har dere laget dere en egen liten buffé. Det er ikke sånn smaking skal foregå! Dere skulle ha tatt to ting om dagen - ikke hele menyen på en gang. Dette er ikke for at dere skal spise dere mette... Bla, bla, bla... Bla, bla, bla..."
Men jeg hadde fortsatt ikke smakt på fiskesuppa som jeg hadde drømt om i ukevis, så det eneste jeg sa var:
"Kan jeg ta bittelitt suppe?" Og demonstrerte med fingrene.
Han sukket.
"Jaaa!" Var det eneste han sa.
Så jeg øste oppi litt suppe. Jeg hadde akkurat fått pause, så nå hadde mange smaksbiter å nyte.
Kokken var litt oppgitt over at vi ikke hadde fått en "ordentlig" kokk til å skjære
over bakervarene. Jeg visste ikke at hun dama ikke var "ordentlig" kokk. Hun var den eneste som var der akkurat da. Vi får nemlig ikke lov til å bruke kniv på jobb, så vi må alltid få noen andre til å skjære for oss. Men jeg var jo i veldig godt humør, så jeg unnskyldte oss, og var enig med han at vi hadde gått litt berserk. Til slutt sa jeg at vi hadde fortsatt noen ting vi ikke hadde smakt på, så da skulle vi gjøre det slik han ville. Han så på meg med et oppgitt blikk og sa:
"KOM DEG UUUT!"
Men jeg tror ikke han kokken har noe imot meg. De fleste sier han er veldig humørsyk, men han har vært hyggelig mot meg - selv etter den dagen. Faktisk kom han til meg neste dag og sa at han hadde meget kort lunte siden han var fyllesyk, og han klikket på en annen jente for at hun hadde "en dårlig holdning", og han uttrykte at jeg var veldig flink til å gjøre jobben min. Men jeg har holdt meg borte fra å spise på jobben etter det. Tror det er best å vente noen uker før jeg spør om lov=)
God bless you!
Kopiert fra den gamle bloggen min:
Jeg hadde jeg en koselig opplevelse når jeg delte ut bilder. Jeg delte ut ett bilde til en latinamerikansk familie. Moren tok imot bildet og spurte hvor mye det kostet. Det var av henne, mannen og datteren. Jeg får egentlig ikke lov til å si at det er: "Free" - gratis, men ikke alle skjønner det når jeg deler ut bilder, og da er det et ord som folk skjønner rimelig fort. Uansett nasjonalitet. Derfor sa jeg det til henne at bildet jeg kom med var gratis. Og hun dama ble fra seg av begeistring... Hun så på meg med takknemlige øyne, og holdt hånden over hjertet.
"Oh! God bless you", sa hun.
Jeg bare stod der og tenkte at den reaksjonen var litt i overkant. Hun kunne ikke ha uttrykt mer takknemlighet om jeg hadde kjøpt henne et hus.
"You are welcome", sa jeg litt brydd.
Hun fortsatte å se på meg som om jeg var julenissen, og hadde fortsatt hånden over hjertet:
"Oh thank you so much. My daughter loves Belle, she is so pretty!" Hun så på bildet helt trollbundet før hun snudde seg mot meg igjen.
"Oh and you are so pretty! You are so beautiful, thank you so much. Oh God bless you!"
Det var andre gangen hun sa: "God bless you", og jeg ble bare stående å smile. Hun var så oppriktig glad, at jeg ble lykkelig på hennes vegne. Så bra at noen greier å bli så glad for enkle ting. De ordene hun sa gjorde meg veldig glad, og jeg tenkte for meg selv at noen ganger så er ikke jobben min så ille.
Jeg hadde jeg en koselig opplevelse når jeg delte ut bilder. Jeg delte ut ett bilde til en latinamerikansk familie. Moren tok imot bildet og spurte hvor mye det kostet. Det var av henne, mannen og datteren. Jeg får egentlig ikke lov til å si at det er: "Free" - gratis, men ikke alle skjønner det når jeg deler ut bilder, og da er det et ord som folk skjønner rimelig fort. Uansett nasjonalitet. Derfor sa jeg det til henne at bildet jeg kom med var gratis. Og hun dama ble fra seg av begeistring... Hun så på meg med takknemlige øyne, og holdt hånden over hjertet.
"Oh! God bless you", sa hun.
Jeg bare stod der og tenkte at den reaksjonen var litt i overkant. Hun kunne ikke ha uttrykt mer takknemlighet om jeg hadde kjøpt henne et hus.
"You are welcome", sa jeg litt brydd.
Hun fortsatte å se på meg som om jeg var julenissen, og hadde fortsatt hånden over hjertet:
"Oh thank you so much. My daughter loves Belle, she is so pretty!" Hun så på bildet helt trollbundet før hun snudde seg mot meg igjen.
"Oh and you are so pretty! You are so beautiful, thank you so much. Oh God bless you!"
Det var andre gangen hun sa: "God bless you", og jeg ble bare stående å smile. Hun var så oppriktig glad, at jeg ble lykkelig på hennes vegne. Så bra at noen greier å bli så glad for enkle ting. De ordene hun sa gjorde meg veldig glad, og jeg tenkte for meg selv at noen ganger så er ikke jobben min så ille.
Tilbake til Disney!
Nå er det rundt tre uker til jeg drar til Florida for å jobbe i Epcot - igjen! Jeg er klar for å dra nå, men vet det blir mye stress de første ukene, og er veldig spent på hvordan jeg vil trives denne gangen. Det blir rart å dra tilbake til helt nye ansikter. De fleste jeg jobbet med, og sjefene - er jo byttet ut. Akkurat nå ser jeg tilbake på oppholdet mitt med nostalgiske øyne. Jeg husker alle de gode stundene, og alt jeg fikk oppleve. Men: Faktum er jo at etter ett år på jobb i Disney, så kunne jeg ikke vente med å dra. Jeg var så lei av jobben, og var så glad for at jeg nå endelig var ferdig.
Hvorfor drar jeg da tilbake? Det er jo fordi jeg hadde det beste året i livet mitt!
De siste månedene i Florida var jeg syk nesten hele tiden. Jeg var veldig plaget med kronisk halsbetennelse og akutt bronkitt. Noe som er spesielt plagsomt når man må servere mat - for hvem liker vel at servitøren deres får jevnlige hosteanfall? Siden jeg fjernet mandlene etter året mitt i USA, så håper jeg at jeg vil være mindre syk, og også får gjort mer.
Denne gangen er jeg også overage! Jeg er ikke under 21år, så kan kose meg med alle de herlige drinkene uten fare for at jeg får sparken. Jeg kan drikke rundt jorda lovlig! I Epcot er det rundt 11 paviljonger av ulik nasjonalitet (jeg jobber i norges paviljongen), så vi kaller det - å drekke rundt jorda - når man drikker noe med alkohol i hvert "land".
Jeg har også lest gjennom den gamle bloggen min, og det er masse herlige øyeblikk jeg hadde glemt. Siden det fortsatt er noen uker til jeg drar, så tenkte jeg å poste noen av disse øyeblikkene for å kunne gi et svar på hvorfor jeg drar tilbake:) De fleste innleggene i juni blir derfor fra den gamle bloggen min.
Hvorfor drar jeg da tilbake? Det er jo fordi jeg hadde det beste året i livet mitt!
De siste månedene i Florida var jeg syk nesten hele tiden. Jeg var veldig plaget med kronisk halsbetennelse og akutt bronkitt. Noe som er spesielt plagsomt når man må servere mat - for hvem liker vel at servitøren deres får jevnlige hosteanfall? Siden jeg fjernet mandlene etter året mitt i USA, så håper jeg at jeg vil være mindre syk, og også får gjort mer.
Denne gangen er jeg også overage! Jeg er ikke under 21år, så kan kose meg med alle de herlige drinkene uten fare for at jeg får sparken. Jeg kan drikke rundt jorda lovlig! I Epcot er det rundt 11 paviljonger av ulik nasjonalitet (jeg jobber i norges paviljongen), så vi kaller det - å drekke rundt jorda - når man drikker noe med alkohol i hvert "land".
Jeg har også lest gjennom den gamle bloggen min, og det er masse herlige øyeblikk jeg hadde glemt. Siden det fortsatt er noen uker til jeg drar, så tenkte jeg å poste noen av disse øyeblikkene for å kunne gi et svar på hvorfor jeg drar tilbake:) De fleste innleggene i juni blir derfor fra den gamle bloggen min.
Subscribe to:
Posts (Atom)