Kinofilmer i oktober

Siden jeg er ofte på kino, så tenkte jeg å skrive et innlegg om noen av filmene jeg har sett i det siste. Hva man liker er jo veldig individuelt, og filmer er uten tvil best på kino. Et par ganger denne måneden har jeg sett to filmer på rad når jeg har vært på kino (betalte bare for den første).

HOUSE AT THE END OF THE STREET

 



Jeg trodde at dette skulle være en dårlig skrekkfilm, men jeg synes det er mer en thriller - og jeg elsker thrillere. Jeg synes det var mye som minnet om andre filmer jeg har sett (blant annet Psycho), men allikevel såpass annerledes at jeg ikke følte jeg hadde sett filmen før. Bra skuespill fra Jennifer Lawrence (spilte også hovedrollen i the Hunger Games). En film jeg gjerne kan se igjen. Pluss for at jeg ikke slet med å få sove etterpå.

 

PARANORMAL ACTIVITY 4

 

 

Paranormal Acticity 4 hadde jeg egentlig ikke tenkt til å se. Jeg har kun sett den første, og den var ganske morsom(?), men hadde ikke noe behov for å se den fjerde. Det var jo også en sjanse for at jeg ville bli livredd, og det vil jeg helst unngå. Dette er en typisk "mockumentary": Det skal se ut som dårlig hjemmelaget filming. Sikkert mange som har sett "the Blair Witch Project". Det er litt i samme gata. På nittitallet var det mange som oppriktig trodde at the Blair Witch Project var ekte, og at det ikke var skuespillere med i filmen. Jeg husker ei venninne av meg ringte meg etter å ha sett "the Fourth Kind", som er en mockumentary om aliens. Hun spurte meg om det var ekte mennesker, og om filmen var sann... Hvis man greier å bli lurt, så funker sånne filmer, men de fleste har vel fått med seg at det er et filmtriks. Denne filmen hadde få ekle scener, og var ikke særlig skummel. Jeg skvatt allikevel masse, og det er noen nervepirrende scener der for eksempel stua blir filmet i ett minutt, og man bare venter på at noe skal skje. 9 av 10 ganger skjedde det ingenting, men det vet man jo ikke på forhånd.

 

Jeg skulle egentlig møte noen venner av meg for å se denne, men mobilen til venninnen min funket ikke, så jeg fant dem ikke. Jeg satt helt alene på en rad i kinosalen da jeg så filmen.

 

ALEX CROSS



 

 Først må jeg bare si at Tyler Perry fantastisk. Han regisserer og spiller i sine egne filmer, og er godt kjent som den gamle damen "Madea". Hvis du virkelig ikke vet hvem dette geniet er, så er det mannen på bildet. Riktignok her som Alex Cross. Dette er en litt annen type film enn jeg er vant til å se han spille i. Sist jeg var på kino og så han i en film, så var venninnen min og jeg de eneste hvite i salen. Nå var det riktignok kun afroamerikanske skuespillere i den filmen. Denne gangen er det noe som minner om en mer mainstream film om en iskald morder. Filmen er så som så. Det handler om en psykopat som bruker TTX (Tetrodotoxin/gift) til å lamme ofrene sine før han torturerer dem. Jeg er en sånn type nerd som vet mye om TTX, fordi jeg synes giftige dyr/fisk er fascinerende. Derfor synes jeg det var artig at det var den giften som ble brukt. Jeg kunne kommet med endel funfacts nå, men skal droppe det: Alex Cross ender i alle fall opp med å prøve å ta hevn på denne psykopaten, og resten må du nesten se i filmen.

 

CHASING MAVERICKS

 

 

Dette er en fin film om surfing, livet og menneskelige relasjoner. Jeg har prøvd å surfe, og det er ikke så lett som det ser ut til! Det er heller ikke veldig behagelig å bli holdt under vann av en bølge, og uten mulighet til å komme seg opp igjen med det første. De bølgene jeg surfet i var ganske små. Denne gutten i filmen prøver seg på noen potensielt dødelige bølger kalt "mavericks". Jeg ville definitivt dødd, så jeg synes det er utrolig at noen faktisk kan surfe på de bølgene der. Delvis basert på surferen Jay Moriaritys liv.

 

ARGO

Regner med at det ikke bare er meg som liker filmer som er basert på sanne historier. Selv om sannheten har blitt pyntet og vridd på for å gjøre den litt ekstra spennende. Argo er intet unntak. Den handler om en redningsaksjon for å hente ut seks tidligere amerikanske ambassadører ut av Iran på 80-tallet. Iran gjennomgår en revolusjon, og den amerikanske ambassaden blir angrepet. Argo er navnet på filmen som de seks skal late som de skal lage. Ved hjelp av CIA, Canada og et filmcrew skal de seks utgi seg for å være fra Canada, og på besøk i Iran for å spille inn en science-fiction film. Målet er å forlate landet uten å bli gjennomskuet.

 

 

 PITCH PERFECT

 

 

Dette var en usedvanlig morsom film. Jeg lo stort sett gjennom hele filmen. Masse bra sang og musikk, så dette er en film jeg anbefaler alle som liker komedier. Hva den handler om får du nesten google. SE DEN!

 

 

PERKS OF BEING A WALLFLOWER



 

Denne filmen er basert på en bok jeg ikke har lest, men jeg må si det var en fin film. Den tar for seg ganske alvorlige emner som mobbing og seksuelt misbruk, men handler hovedsakelig om vennskap og kjærlighet. Dette er en film jeg ikke føler jeg har sett før, og skuespillerne passet perfekt i rollene sine. Jeg leste et sted at filmen ikke kommer på kino i Norge. Dette er likevel en film det er verdt å få med seg.



Kaldt i Florida

Her herjet Sandy/Frankenstorm 27.oktober (lørdag). Man kan så vidt se tuppen av Florida. Heldigvis traff ikke senteret Orlando, så bortsettfra kulde og vind, så har det ikke vært noe dårlig vær her. Litt verre med New York igår.

 

Da jeg flyttet til Florida i juli, så var det ikke vinterklær som ble prioritert. Skjørt og joggesko ser kanskje litt feil ut, men jeg har jo ikke bukser. Jeg har riktignok en joggebukse, men den var til vask. Derfor ser jeg kanskje litt teit ut, men så lenge det jeg har på meg er behagelig, så bryr jeg meg ikke så mye om hvordan det ser ut.

 

Vi var en tur innom Florida Mall, og der hadde de pyntet til jul. Det er Halloween i morgen, og så pynter de til jul allerede?

Teppan Edo

Siden vi har fått tre kuponger med henholdsvis 30%, 40% og 50% rabatt på restauranter i Disney, så har Cecilie, Rixt og jeg alliert oss. Vi har alle fri på mandag, så planen er å spise på en restaurant i Disney hver mandag framover. Med hver kupong kan man få rabatt til opptil fire personer, så med tre kuponger hver, så kan vi spise ni steder når vi er tre stykker. Vi burde egentlig vært fire, for da kunne vi spist 16steder, men det er litt vanskelig å få det til å passe for fire stykker hver gang. Denne mandagen falt valget på Teppan Edo i den japanske paviljongen. Jeg har vært der en gang før, og det er en opplevelse. Jeg har skrevet et innlegg om det tidligere (se "lunsj i japan" under august).

Siden vi skulle få service-heftet kl. 15.30 idag, så måtte jeg møte opp på fridagen min. Derfor passet det bra med lunsj tidlig på ettermiddagen. Heldigvis kan jeg ikke ta prøven før 10.november, så da har jeg litt tid å pugge på. Det er vel 43sider totalt, så det er endel på under to uker.

Da jeg gikk ut idag, så var det KALDT. Jeg vil ikke spekulere i hvor kaldt det var, men Rixt hadde på seg dynjakke, bukse og genser. For noen dager siden gikk vi i kjole og sandaler.

 

Her får vi mat på Teppan Edo. Gamlingene til venstre var forresten norske. De drakk masse øl.

 

Elise har kledd seg for kulda. Det var ikke mye av bunaden som var synlig.

 

 

 Akevitt må man ha i den norske butikken i Epcot...



 

... Og viking-Donald.

 

Jeg falt også for et par øredobber i Mexico. Det ble billig med julerabatten.

 

 Jeg kjøpte noen par øredobber i Kina som jeg har siklet på lenge. Denne hårspennen måtte også bli med meg hjem. Gotta love Disney's holiday discount for castmembers!

 

 

 

Siste uka i bilder

 

Jeg lurer på om denne fuglen kanskje var skadet, fordi den tøffet seg veldig da jeg nærmet meg den, men den prøvde ikke å stikke av. Noen som vet hva slags fugl det er? Jeg ble i hvertfall veldig fascinert. Litt dårlig bilde vel og merke.

 

 

En dag jeg jobbet i bakeren, så stod det et brett med slike "cupcakes". Vi selger ikke slike i det norske bakeriet, men det stod "please eat me" på brettet, så jeg tok med et par hjem. Siden den hadde rosa sløyfer på glasuren, så var det en person som døpte dem til "kreft-cupcakes".

 

Ballongen i Downtown Disney. Jeg har enda ikke vært oppi den, men må vel prøve en dag.

På onsdag var jeg å spiste på Longhorn. De har veldig god mat, og prisene er ikke så verst. Jeg spiste biff med hummerfyll i midten, og litt hummer på toppen. Nam!

 

Hun jeg var med lurte meg til å kjøpe en margarita. Det var en full drink pluss resten i en shaker, og det ble to fulle glass, så var mer enn nok. Den hadde en god smak av bær, men det smakte fremdeles for mye margarita for min smak.

 

Obama vs. Romney

 

Jeg har ikke fulgt med mye på debattene mellom presidenten og Mitt Romney, men har fått med meg noe. Jeg har ikke blitt noe klokere. Av det lille jeg har sett, så har Romney snakket om hvor fryktelig de siste fire årene med Obama har vært, og han har et poeng. Spørsmålet er om det ikke er litt for enkelt å være etterpåklok, og hvor lett er det egentlig å gjenreise økonomien etter årene med George Bush?

 

I den siste debatten jeg så gikk Obama hardt ut med såkalte sitater fra Mitt Romney, mens Romney påstod at Obama tok ordene hans ut av sammenheng. Det var slik jeg opplevde debatten. De vred rundt på hva den andre hadde sagt tidligere, og brukte det til å svartmale den andre personen. Ikke fullt så mange nøyaktige fakta, men mer påstander og store løfter. Det er i hvertfall to karismatiske menn som er flinke til å snakke for seg. Dessverre vet jeg for lite om politikken i USA til å vite hva som var sant, og hva som var forskjønning av sannheten. 

 

 

Hvem som blir president i 2013 blir spennende å se. Jeg håper vel egentlig at Obama får noen år til.

 

 

Frankenstorm

Idag var det kaldt. Tror det er på grunn av Frankenstorm/Sandy. Det er vel sikkert rundt 15grader, men det er mange grader kaldere enn det var for noen dager siden. Det er også endel vind, så det er noe som er på gang. Orkanen kommer ikke til å treffe Orlando, men vil nok treffe USA litt lenger nord. Rundt Halloween.

Forrige mandag skulle vi egentlig på stranda, men vi bestemte oss for å dra i en av Disney's vannparker istedenfor. Vi skulle dra rundt 12.00 tiden, men da jeg stod opp en time før, så mente Rixt at det var for kaldt. Det var riktignok 25grader, men sånn er det vel å bo i Florida. Vi endte opp en liten tur i Magic Kingdom, og benyttet oss av 40% rabatt på lunsj på Wilderness Resort.

De siste to ukene har jeg jobbet ganske mye. Jobbet over 10timer en dag, og da fikk jeg mat på jobb. Gratis mat og ekstra penger - det er en bra kombinasjon. Jeg var foodrunner den kvelden, så tjente endel mer enn det jeg vanligvis gjør. Igår jobbet jeg i ni timer, men tjente ikke noe ekstra. Hvis man ser bort ifra den usle dollaren jeg får i timen når jeg lærer opp de nye. 1dollar er ikke 6kroner engang.

I morgen får vi heftet som vi må pugge før vi skal inn i service (bli servitører). Det er masse man må kunne, og vi må score 80% eller bedre for å komme inn i service (eller var det 85% ?). Jeg skal på informasjons møte om "service test" i morgen, så får se hva de sier. Det blir uansett pugging i en uke framover. Jeg vil ikke bare bestå, men helst endel bedre enn det. Jo bedre score, jo fortere kommer man inn i service. Det er ganske stor forskjell i timelønn i seating (der jeg jobber nå), og i service, så målet til de som jobber i food & beverage er å komme inn i service. Da får man tips, og siden restauranten i norgespaviljongen er ganske dyr, så får man også endel tips.

 

Det eneste jeg har i kjøleskapet mitt er forresten vann og to søte flasker med Chardonnay. Bare sånn hvis du lurte på hva jeg hadde i kjøleskapet mitt.

Nå kommer vinteren

På mandag var jeg på dine-in kino i Downtown Disney. Maten var skuffende, så tror ikke jeg skal spise der en annen gang. Muligens bestille en milkshake eller noe slikt. Jeg har jo spist der en gang før også, og det var heller ikke noe godt. Maten er jo tross alt laget slik at de kan varme den opp veldig fort, så blir litt som dyr fastfood. Nå er det noen som drar på dine-in kun for å få bedre sitteplass, og det er forståelig. På dine-in sitter man bedre, kan breie seg og lene seg bakover. Kinobiletten er 3$ dyrere (under 18kr) med Disney rabatt, så det er mulig å unne seg det innimellom. Må jo ikke bestille noe mat. Brus er nesten billigere, fordi det er gratis refills.

Filmen vi så var forresten: "Here Comes the Boom", og den var ganske morsom.

Ellers ble jeg veldig glad da jeg fikk dette i posten:

Fra 21.oktober vil jeg få enda mer rabatter enn det jeg allerede får av Disney. Forhåpentligvis gjelder 40% rabatten på øredobber i Kina (Epcot), fordi der har de så mye fint. Jeg har også fått endel kuponger på gratis popcorn og brus, så kommer nok til å benytte meg av det i Downtown Disney, så jeg kan ha det med på kinoen der.

Ny slangeling-slangelang

Elise og jeg gikk til Bahama Breeze her om dagen. Det er en av mine favorittrestauranter, så det var verdt gåturen. Det begynte å bli ganske mørkt mens vi gikk, og plutselig var det en slange på fortauet. La, la, la - slange! Jeg holdt på å tråkke på den, så jeg hoppet bakover. Foten min var vel en halv meter unna den, så det var litt vel nærme for min smak. Slangen var ganske treg med å flytte på seg, men forsvant etter hvert inn i gresset ved siden av fortauet. Altså, jeg er ganske fascinert av slanger, så blir vanligvis glad når jeg ser en slange, men det er ikke gøy å nesten TRÅKKE på den.

Det minner meg om den gangen i Afrika da vi fant en kobra, og den forsvant inn i høyt gress. Vi fikk kjeft fordi vi hadde mistet den av syne (fordi det var viktig å fjerne de giftige slangene), men det fristet ikke å lete etter en dødelig slange i høyt gress i sandaler når det var lang vei til sykehuset.

Det er bedre å beunder giftige slanger på en trygg avstand. Siden vi har fått beskjed om at alle slangene her er giftige med mindre de er ensfarget - og denne slangen var ikke det - så ville jeg nødig bli bitt.

Heldigvis hadde jeg tatt med passet mitt, så jeg kunne døyve skrekken med en drink på Bahama Breeze.

 

Trygg avstand

Jobbe for Disney

Her om dagen skulle jo Elise komme på middag til oss. Da jeg kom hjem fra jobb, så sa Rixt at hun hadde invitert fire til, så da ble vi plutselig en liten gjeng. Rixt og Elise lagde det meste av maten tror jeg. Det ble hjemmelaget lasagne og salat, så det falt i smak hos alle. Det ble en koselig kveld, som definitivt gir mersmak. Mange snille mennesker jeg har blitt kjent med siden jeg kom hit. Det blir endel snakk om jobb siden alle jobber samme sted, og vi så på en video på youtube som handler om hvordan det er å være castmember.

Disney har sitt eget språk. Alle som jobber for Disney er ikke bare ansatte, men "castmembers". Det heter ikke "waitress/waiter", men "server". Istedenfor "fastfood", så kalles det "quickservice". Når vi er på jobb, så er vi "onstage". Når vi er på pauserommet vårt, så er vi "backstage". Vi er på en måte skuespillere, som skal spille en rolle. "Always stay in character and play the part"; det er noe vi får beskjed om.

Når vi er på jobb, så skal vi være smørblide og magiske. Disney er kjent for å gå ekstra langt for å gjøre gjestene sine fornøyde. Mottoet er jo: "The happiest place on earth". Det er vanskelig å forklare hvor dypt dette går, men vi har for eksempel flere kurs der vi lærer hvordan vi skal oppføre oss og hvordan behandle gjestene.

Jeg var på et tre timers kurs i forrige uke om "the Four Keys Basics". De fire nøklene er "safety", "courtesy", "show" og "efficiency". Det er nesten latterlig hvor mye det er snakk om disse fire nøklene. Sikkerhet er den første nøkkelen, og også den viktigste. Effektivitet skal derfor ikke gå på bekostning av sikkerhet. Jeg har også vært på et eget kurs om "safety in motion". Et kurs som er beryktet for å være kjedelig og søvndyssende. Det er ikke det at kurset ikke var viktig, men noe som kunne blitt sagt på ti minutter ble repetert til det uendelige.

Da jeg var på det tretimers kurset som kun handlet om de fire nøklene, så måtte vi gjøre endel gruppearbeid. På et tidspunkt skulle vi ha et rollespill der vi skulle vise eksempler med dårlig service, middelmådig service og ekstra god service (Disney service). Jeg spilte en elendig castmember som skulle snakke med en gjest. Han som holdt kurset sa jeg var så forferdelig at han ville gråte, men da spilte jeg bare bra håper jeg.

Disney driller sine ansatte i forskjellige scenarier. Det er jo igrunn veldig bra. Etter jeg har jobbet her, så har jeg fått mye mer respekt for hvor stor innsats Disney gjør for at gjestene i parkene skal føle seg spesielle. Jeg føler meg igrunn litt hjernevasket fordi jeg går rundt hele dagen og smiler, og får skyldfølelse hvis jeg peker med en finger (det er bare lov å peke med to fingre, eller hele hånda).

Her er link til youtube videoen: "Confessions of a Disney employee". Jeg kjenner meg igjen i den videoen. Det er ikke sikkert man vil ta alle poengene, og synes den er så morsom hvis man ikke har jobbet for Disney, men vi lo godt.

http://www.youtube.com/watch?v=f_WaxuN4o78

Dumme spørsmål fra turister i Norgespaviljongen del 3

1. Can you ride the polarbears?

2. Do you ride horses to school? Or like a carriage?

3. Is everybody in norway homeschooled? 'Cause you can't go outside with all the snow and polarbears, right?

4. So do all of you have to wear a blonde wig to work here?

5. Are you guys really norwegian or just fake like everyone else?

6. Yeah, I have been to Norway. I went to Denmark, and the Norwegians were sooo nice to me..

7. So, how did you - like - get here? (by plane..) OMG ! Do you actually have planes in Norway ?! AWESOME - I Thought you all had to go on a big boat...

8. In which state is Norway?

9. What language do you speak? Norwegian. How did you learn that?

10. Where am I?
In Norway.
Is that a country? Yes.
Oh, I'm so bad in HISTORY!

Trykk på "labels: dumme spørsmål" under innlegget for å lese del 1 og 2.

Snakking i søvne

Da jeg flyttet inn med Rixt, så hadde hun sagt at hun av og til snakket i søvne. Alle leilighetene på Commons, Patterson osv. er laget slik at man sover to på hvert soverom. Vi bor i en tomannsleilighet, så vi har bare ett soverom. Det viser seg at Rixt snakker litt hver natt, men som oftest mest mumling. Det hører jeg kun hvis jeg er våken selv. Hun snakker aldri lenge om gangen, så det har ikke vært plagsomt. I natt når jeg skulle legge meg, så snakket hun derimot til meg. Rixt har sagt at det er mulig å føre en samtale med henne, så jeg tenkte jeg skulle prøve på det.

Rixt: "Du har ikke reservasjon i morgen, Linn".

Linn: "Å, har jeg ikke det?"

Rixt: "Nei!"

Linn: "Kan jeg få reservasjon i morgen da?"

Rixt: "Jeg vet ikke! Jeg må se om det er fullt."

Så var samtalen over. Hun snudde seg inn mot veggen og sov. Jeg måtte holde meg for å ikke le høyt. Hun hadde sett direkte på meg, og det så ut som om hun var våken. Hun snakket helt klart og tydelig også, men jeg skjønte jo at hun sov.

Rixt er noe som kalles "assignor" i restauranten. Hun er en av dem som har ansvar for å bestemme hvor alle gjestene skal sitte, og hun jobber ofte på podiet der vi sjekker inn gjestene. De fleste som spiser i restauranten i Norge har reservasjon, og restauranten er ofte fullbooket. Hvis Rixt drømmer om dette, så er det nok en stressende drøm. Hun skulle opp tidlig idag for å ta en test i forbindelse med å ta amerikansk førerkort, så jeg var redd hun var stresset og sov dårlig.

Rixt har forresten allerede kjøpt seg bil, men hun har ikke førerkort (verken her eller i Norge), så nå er hun i full gang med å ta lappen her.

Hilsen fra sofaen

Etter jeg kom hjem fra jobb fredag, så sloknet jeg i senga. Våknet rundt klokka 19.00, og fikk melding av Rixt som spurte om jeg ville ha noe fra the Cheesecake Factory. Siden jeg omtrent ikke hadde spist noe på et døgn, så sa jeg at jeg gjerne ville ha et stykke ostekake. Nam! Så sultet jeg til halv tolv før hun kom. Jeg hadde tenkt å ta bilde av det, men gaflet i meg kake før jeg kom på det. Men kan jo slenge inn et gammelt bilde der man i det minste ser størrelsen på dette kakestykket. Det koster nå rundt 50kr, men har aldri møtt noen som orker to stykker. Vet ikke om jeg har møtt noen som orker å spise hele på en gang heller.

 

Så glad var jeg når Rixt kom med et kakestykke til meg også.

 

Ellers er det ikke så mye som skjer her på sofaen. Rixt har invitert Elise på lasagne i morgen, så det blir nok godt og hyggelig. Jeg er tom for medisinen jeg kjøpte på Walmart, men håper jeg snart blir helt frisk. Jeg sliter mest med hoste, så håper bare det ikke utvikler seg til akutt bronkitt. Heldigvis fjernet jeg mandlene mine for et par år siden, så jeg har ingen hovne mandler. Det går fint å spise, men har ikke den beste matlysten. Fikk jo egg og bacon til frokost på jobb, men kastet det meste. Typisk. Den ene dagen jeg får mat på jobb.

 

Jeg følger litt med på debatten mellom republikanerne og demokratene her i USA. Vet ikke helt hvem jeg heier på, men heller vel litt mot demokratene.

 

 

Ambassador Event del 2

Da vi gikk onstage i World Showcase, så klaget Hans Magnus og jeg over at det var så kaldt. Klokka var jo ikke 07.00 enda. Vi sluttet å klage når vi fant ut at det var 19 grader ute. Kan faktisk ikke klage da.

Selve showet var helt greit. Vi stod vel på scenen i rundt 10minutter. Vi vinket og smilte, så tror alle var fornøyde. Jeg skvatt skyhøyt når det smalt før konfettien dalte over oss. Jeg hoppet faktisk. Jeg er glad jeg holdt meg fast i fanen (eller hva det nå kalles), som Hans Magnus holdt.

Han første mannen som ble utnevnt til ambassadør tørket noen tårer, og hele opplegget var veldig amerikansk. Mye føleri. Hun som gråt under generalprøven ble ikke valgt. Men hun klappet hysterisk og hoppet opp og ned i hælene hennes mens de andre to ble valgt. Jeg syntes så synd på henne. Jeg fikk helt vondt inni meg. Det stod mellom tre gutter og to jenter, så mange antok de skulle velge en av hver. Da den andre mannen ble ropt opp virket han oppriktig sjokkert. Ansiktsutrykket hans gjorde at det var verdt å stå der. Det så ut som om de hadde vunnet Idol. Familien deres var der med bilder av dem de viftet med i været. Mange heiet og ropte. På første rad satt det smilende folk i dress.

Jeg tenkte under hele seremonien at jeg ikke måtte hoste. Jeg måtte hoste, og det hørtes veldig høyt ut, men håper det druknet i talene og koret. De hadde nemlig et kor som sang veldig lavt mens folk holdt tale. Det var mange som tok bilder, og vi ble også filmet. Vi to fra Norge stod riktignok litt på siden, så vi ble litt anonyme.

 

Det var igrunn en opplevelse å bli med på dette. Det var mange som takket oss fordi vi var så flinke, men vi gjorde jo ikke så mye. Vi var vel flinke til å gå på scenen, smile og vinke da.

Se på de Disney glisa. De to siste bildene er hentet fra wdwnews.com.

Ambassador Event del 1

Siden jeg aldri blir satt opp til å jobbe mindre enn seks timer, så stusset jeg veldig når jeg så at jeg skulle jobbe 10.15-12.30 på fredag. Da jeg spurte sjefen min, så sa hun at det var veldig rart. Hun fant ut at jeg skulle på noe hun kalte "ambassador event" i den den amerikanske paviljongen (kl. 6.45-10.00). Noe som betyr at jeg måtte ta den første bussen til jobb, som går 5.40. Det var ingen som kunne gi meg noe info om hva jeg skulle. Jeg fikk bare beskjed om å møte opp i et rent og pent kostyme (bunad). World Showcase (alle paviljongene) åpner ikke før kl 11.00, så jeg skjønte ikke hva vi skulle gjøre før parken åpnet.

Heldigvis skulle jeg være der sammen med Hans Magnus som jeg jobber med. Vi var de uheldige i food & beverage, som ble valgt ut til å delta. Det er 90 nordmenn i food, så det er ganske godt gjort.

Hans Magnus fikk rett: Vi skulle stå på en scene å vinke, og så skulle det falle masse konfetti over oss.

To stykker fra hvert av de elleve landa i World Showcase skulle møte opp 6.45 ved scenen i den amerikanske paviljongen. I Norge var det fire stykker som møtte opp. Det var oss to fra food, og to stykker fra merchandise (butikken). Alle de andre landa hadde to representanter, så det var litt merkelig igrunn. Det var bare Hans Magnus og jeg som stod på lista, men de i merch hadde visst blitt trukket ut til å være med. Tror det var litt dårlig kommunikasjon et sted. Det viste seg at de fra Tyskland ikke møtte opp, og hvert land skulle holde noe som minnet om en fane. De to fra merch fikk æren av å være Tyskland. Noe som igrunn var litt vittig, fordi vi stilte oss opp i rekkefølge etter hvor de elleve landa er plassert i parken. Vi stod på en hvit lapp på scenen der det stod Norge, og de stod på Tyskland - i bunad.

Selve showet skulle ikke begynne før 09.00, men før det ble vi fortalt hva vår oppgave var, og så var det generalprøve.

Vi skulle representere de elleve landa, men det var ikke oss som var hovedfokuset. Disney skulle annonsere hvem som skulle bli ambassadører for dem i 2012. Det var visst to stykker, og det var fem håpefulle. Vi skjønte jo ikke hva dette ambassadør greiene gikk ut på, men slik jeg har skjønt det, så skal de representere Disney rundt om i verden. Holde taler, klippe over røde bånd og gjøre slikt som ordførere/kongelige gjør - bare i Disney. Vi ble fortalt at vi skulle se på det som en missekonkurranse eller en talentkonkurranse. Det var store greier, ble vi fortalt.

Det var litt vel mye info så tidlig om morgenen. En mann som så ut som Ben Kingsley, som tydeligvis var en viktig Disney person i dress, gikk gjennom alt som skulle skje. Hele showet var vel på rundt 30minutter.

"Først skal vi introdusere visepresidenten i Epcot... Så kommer alle dere ut. Canada kommer først, så kommer alle landa i rekkefølge. Jentene leder guttene. Guttene skal holde fana. Representantene holder taler... Bak på fana er det et bilde av en representant til fem av landa. Dere snur den når dere hører navnet på den dere representerer... Mikke og Minnie kommer ut. Vinnerne blir ropt opp. De som har fana med vinneren går fram... Mikke og Minnie deler ut pins (de koster 6000kr hver)... Høyt smell. Konfetti. Vink og smil masse. Gå inn igjen bak scenen."

Det var ganske høytidelig, og jeg ler alltid i upassende situasjoner. Jeg fikk latterkrampe mens han fortalte hva som skulle skje.

Hun ene representanten som stod foran Tyskland (Norge) gråt under generalprøven. Alle vi i World Showcase skjønte jo ikke hva de vant, men det var da jeg skjønte at for dem var det sikkert som å være finalister i Idol. Disney er jo uendelig stort, så det er sikkert en stor sjanse, og er nok en ære å bare være nominert.

Vi ble forsåvidt fortalt at det var en ære å få stå på scenen. Jeg synes ikke akkurat det. Vi var jo mer statister, som å spille et tre i et skuespill. Jeg er ikke noe A-menneske, så det å stå opp klokka 05.00 om morgenen var heller ikke noe jeg ville gjort frivillig. Men alt i alt var det en opplevelse, så var greit å få med seg.

Vi to fikk også egg og bacon i restauranten i Norge da vi kom tilbake.

Her bor jeg!

Patterson Fox Drive!

 

Hjemlengsel

Jeg har egentlig ikke noe hjemlengsel, fordi jeg trives så godt her. Ikke er jeg noe glad i norsk husmannskost heller, så savner ikke norsk mat (bortsett ifra mammas kjøttkaker). Vi har jo så masse god mat her, og det holder for meg. Det jeg savner er familie og venner. Jeg kunne ønske at alle flyttet over hit, så hadde alt vært perfekt. Dere er savnet.

Dessuten savner jeg fin natur. Der jeg kommer fra har vi hav, strender, skog og hvertfall mye finere natur enn den sumpen Orlando er. For Orlando er egentlig en sump, så har de bare bygd alt oppa den. Jeg har ikke sett havet siden jeg kom hit, og selv om det er et par minutter å gå til nærmeste basseng, så er ikke det like deilig.

I forrige uke ble min 14år gamle katt sterilisert. Bestevenninnen min hadde en katt som døde på grunn av komplikasjoner under sterilasjon, så jeg var redd min katt skulle dø. Den er tross alt 14år, og så steriliserer foreldrene mine den nå? Etter 14år på p-piller? Den måtte visst bli sterilisert, så er jo bra de gjorde det, men det er en stor operasjon. Lille, søte katten min. Jeg ville gjerne vært der og tatt vare på den. Stakkars liten.

Ikke det at den lider noen nød. Faren min er hjemme, og behandler den som en baby. Den ligger på fanget til pappa hele dagen. Elise: "Faren din som er så høy og ser litt skummel ut. Da er det morsomt at han snakker babyspråk med katten din".

Katten min er bortkjemt. Den har fått god mat hver dag, og selv om den ikke får lov til å gå ut før stingene er fjernet, så tror jeg den har det bra under omstendighetene.

Jeg snakker med foreldrene mine en gang i uka. Det blir fort over en time. Vi bruker viber, så jeg er glad jeg kjøpte meg Iphone. Synes det er bedre enn skype. Idag hadde jeg egentlig ikke tenkt å ringe siden jeg er syk, men så sendte mamma meg melding om at de skulle dra til Edinburgh i morgen. Pappa kom hjem fra fotballkamp i London igår, så da måtte jeg nesten ringe idag.

Ellers snakker jeg av og til med Christine, bestevenninnen min på skype/viber. Men siden jeg ikke er så mye hjemme på dagtid, og det er noen timer tidsforskjell, så blir det ikke så mye. Jeg kjøpte "lucky charms" frokostblanding, fordi hun er glad i det. Jeg spiste litt igår, og det var godt, men litt ekkelt at melka ble blå.

Trøster meg med Starbucks mens jeg er syk..

 

Noe av det beste i verden må være "Double Chocolaty Frappuccino". Ikke noe kaffe, bare herlig sjokolade. I Florida er det for varmt med kakao (hvis det er mulig), så da er iskald frappuccino et godt alternativ.

 

Min nye oppdagelse er "cake pops". Dette er birthday cake pop fra Starbucks. Det koster 2,5$ for to valgfrie cake pops. Det er noe lommeboken min har råd til.

 

Første gangen jeg smakte raspberry truffle cake pop, så var det nesten halleluja-stemning. Hvis du er på Starbucks, så må du se etter disse. Om jeg noen gang vil ha tålmodighet til å lage cake pops selv engang gjenstår å se, men så lenge jeg bor i USA, så greier jeg meg fint med disse.