Søndag kveld skulle jeg stenge bakeren med en trainee. Guro ville at vi skulle leke en lek. Det gikk ut på at alle i bakeren fikk utdelt et ord hver, og så skulle alle prøve å si det ordet flest ganger i løpet av en viss tid. Den første runden hadde vi vel 45min på oss. Jeg fikk ordet "bunad". Noe som gikk greit å si en gang til hver gjest/familie, men det var ikke kjempenaturlig når jeg stod bak disken. Allikevel ble jeg bare slått av Guro, men hun hadde ordet "Norwegian", og jeg vil påstå at det var det enkleste ordet. Hun solgte for eksempel "Norwegian Club" (som er navnet på en sandwich i bakeren), og spurte om folk ville prøve noen "Norwegian pasteries". Vi var fem stykker på jobb i bakeren. Sara hadde vel den vanskeligste oppgaven. For hun måtte fortelle folk hvor doen var, og det kan man hvertfall ikke si mer enn en gang per gjest. Sara stod på kassa, og da en kunde skulle betale for en akevitt shot, så sa hun prisen, og fortalte hvor doen var. "Er den så ille?" Spurte gjesten.
I runde nummer to vant jeg overlegent, men så hadde jeg nok det enkleste ordet: "Carlsberg". Vi selger nemlig det i bakeriet, så jeg spurte alle som nærmet seg kassa om de ville prøve Carlsberg. "Would you like a Carlsberg today? Oh, so you really like Carlsberg. Yes, Carlsberg is my favorite beer. Carlsberg is much better than Bud Light. Have you tried Carlsberg before? So no Carlsberg today?"
Jeg tror jeg solgte masse øl på den halvtimen. En mann innrømte: "I wasn't really gonna buy Carlsberg, but then I saw your beautiful smile, and I thought: Yes, I need a Carlsberg..."
No comments:
Post a Comment